Stikkord: Vikram Kolmannskog

Mindfulness i terapirommet – hvordan gjør vi det?

Skrevet av Redaksjonen

Norsk gestaltterapeutforening (NGF) arrangerer med ujevne mellomrom gratis erfaringswebinar for våre medlemmer. Denne gangen var turen kommet til hvordan vi som gestaltterapeuter har erfaring med og bruker mindfulness og meditasjon.

Tekst: Kristine Lauve Steensen og Marianne Winnæss

35 medlemmer møtte opp på Teams denne morgenen tirsdag 21. januar 2025. Webinaret ble ledet av NGFs styrerepresentant Kari Jacobsen og innledet av gestaltterapeutene Vikram Kolmannskog, Gunaketu B. Kjønstad og Kathrin Gangstad. De tre delte hvordan de på hver sin måte bruker mindfulness som gestaltterapeuter både i og utenfor terapirommet. 

Mindfulness og gestaltterapi

Vikram inviterte oss til en innledende meditasjon med fokus på tilstedeværelse og vennlighet. Gunaketu fulgte opp med sin reise fra økonomi til utvidet bevissthet og Kathrin inviterte Vikram til en nydelig demonstrasjon av modellen for oppmerksomhet og selvomsorg: “HUSK”. Modellen er introdusert slik av Vikram og springer ut av mindfulness-feltet (RAIN av Michele McDonald, og videreutviklet av Tara Brach), og den kan brukes av gestaltterapeuter både i terapi med klienter og i egenomsorg. HUSK er et akronym for hei, utforskning, selvomsorg og klarhet. 

Etter de innledende erfaringsdelingene ble vi invitert inn i mindre grupperom, hvor vi fikk anleding til å dele våre her og nå erfaringer med webinarets tema, og reflektere rundt erfaringer generelt med mindfulness. Diskusjonene var innom øyeblikkets sansevarhet, filosofiske retningslinjer, åndelig praksis, verdensperspektiv og egenomsorg, og det ble trukket gestaltteoretiske parareller. 

Å gjøre mindfulness sammen med kollegaer

Selv om alle sitter for seg selv, er det mulig å kjenne ”varmen” av de andre. Vikram introduserte også ordet “vennlighet” i sin innledende meditasjon, som han lot oss vende først mot oss selv, og så ut – til de/det andre. Gunaketu forslo at varhet og vennlighet må sies å være sundt.

Avslutningsvis var det flere som ga uttrykk for hvor godt det er å være samlet med kollegaer på denne måten, via skjermen. I Oslo snødde det riktignok da Vikram sa: Kanskje vi kan si at oppmerksomhet er som en sol. Den lyser ikke bare opp – den varmer også. Oppmerksomhet har en iboende vennlig kvalitet. 

En av deltakerne satte også ord på det mange av oss sikkert kjenner på i en usikker og uforutsigbar verden: Vi trenger det vi holder på med her for å bli sett, lyttet til og ivaretatt – som er viktig å gjenerobre når det er frykten som er ute og går.

Takk til innledere og deltagere som alle bidro til en varm, vakker og vennlig start på dagen en tirsdagsmorgen. 

Artikler det ble henvist til under webinaret:

Kolmanskog, Vikram 2021: HUSK – oppmerksomhet og selvomsorg når du sliter. Norsk Gestalttidsskrift

Kolmannskog, Vikram 2024: `Dear tangerine, where did you go?´ Exploring the phenomenon of death in a Buddhist-informed gestalt therapy training workshop. LIT Verlag

Kjønstad, Gunaketu B. 2016: ”Structured ground”: Heresy og Cutting Edge? Gestalt Review 20 (1): 48 – 61

 

Innledere

Vikram Kolmannskog er gestaltterapeut MNGF. Han er forfatter, terapeut og professor ved Norsk Gestaltinstitutt høyskole.

http://vikram.no

 

 

 

Gunaketu Bjørn Kjønstad er gestaltterapeut- og veileder MNGF. Han har privat praksis i Helgesensgate 10 a i Oslo.

https://www.pustepause.no

 

 

 

 

Kathrin Gangstad er gestaltterapeut MNGF. Hun har privat praksis i Midtsund i Molde kommune.

 

Bli med oss og utforsk det mangfoldige terapirommet!

Skrevet av Redaksjonen

21. september 2024 inviterer Norsk gestaltterapeutforening (NGF) til workshop i Oslo. Vi ønsker å tilby våre medlemmer økt kompetanse på og bevissthet rundt seksualitets- og kjønnsmangfold. Vi har derfor invitert professor i gestaltterapi Vikram Kolmannskog og gestaltterapeut MNGF Koyote Millar til å lage et slikt tilbud for oss.

Av Kristine Lauve Steensen

Vikram underviser til daglig ved Norsk Gestaltinstitutt Høyskole. Han har skrevet flere artikler og bøker om gestaltterapi, blant andre boken Den tomme stolen: fortellinger fra gestaltterapi (2015).

Koyote har egen privat terapipraksis i Oslo. Hen er også dikter og musiker. I 2023 kom antologien Queers in Quarantine på Mohini Forlag der Koyote var redaktør. 

Vi har stilt Vikram og Koyote noen spørsmål om den kommende workshopen – den første de to holder sammen. 

Hvordan møte folk i terapirommet

– Dere har valgt å gi workshopen tittelen Binære blindsoner, homoangst og monomyter. Hva handler workshopen om?

– Workshopen handler om hvordan vi kan møte folk i terapirommet og andre settinger vi jobber i, på gode og dårlige måter, når de kommer med erfaring og tematikk som er skeiv, kjønnsmangfoldig, transkjønna, og/eller knytta til polyamori og andre varianter av samtykkende ikke-monogami. 

Dette er for øvrig ikke en tematikk som bare er forbeholdt skeive og deres nære og kjære. Det er mange som kan streve med ulike sider av normene for kjønn, seksualitet og familie i samfunnet. 

For å møte folk bedre på denne tematikken, enten den er figur eller grunn for dem, tenker vi det er viktig å øke oppmerksomheten vår på våre egne individuelle og kollektive blindsoner, frykter, fantasier og internaliserte historier som ellers kan begrense og forvirre feltet vi samskaper med klientene våre. 

Ved å være undrende, forvirra, sårbare og kunnskapsdelende sammen i workshopen håper vi å bli klokere og tryggere med klienter, og med hverandre som kollegaer og medmennesker. 

Kunnskap om menneskelig mangfold

– Hvorfor er det viktig at vi gestaltterapeuter har kompetanse om dette temaet?

– Fordi det er viktig at alle, og ikke minst terapeuter, har kompetanse om menneskelig mangfold, ulike relasjonsformer og seksualitets- og kjønns- og kjærlighetserfaringer. Vi er mennesker som gjerne vil føle oss velkomne i verden og bidra til at andre også kan det, og da er kompetanse- og erfaringsdeling viktig.

Det finnes mange mennesker som lever, eller kanskje kunne tenkt seg å leve, i andre relasjonsformer enn heterofilt monogami. Og som kan trenge trygg, terapeutisk støtte i å utforske og navigere sine liv, sine kjærlighetsrelasjoner og sine familie-felt. Da betyr det mye å bli møtt av en terapeut som vet noe grunnleggende om seksualitets-, kjønns- og relasjonsmangfold, og som dermed synes klienter som kommer med denne tematikken verken er skumle, frastøtende eller overdrevent spennende. 

Gestaltterapi har stort fokus på varhet og aksept for det som er, og på hvordan vi blir til i relasjon og relasjonelle felt. Vi tror det gjør gestaltterapeuter ekstra motiverte til å være oppmerksomme og nysgjerrige på andre måter å være på, og å være i relasjon på, enn de mest normative. 

Vi ønsker oss også selv et bredere tilfang av terapeutkollegaer som vi vet er trygge og gode i møte med skeive erfaringer og relasjonsmangfold. Kollegaer vi kan henvise videre til når vi selv ikke har kapasitet, har for mye rolle-overlapp, bor på feil sted i forhold til klienten, eller rett og slett bare er en dårlig terapeutisk match. Det vil altså kunne gi deg som gestaltterapeut et bredere tilfang av klienter, fordi du har en innsikt og kompetanse som fortsatt er mangelvare hos mange terapeuter og behandlere. 

Relevant for alle

– Hva vil dere si til terapeuter som tenker at denne workshopen ikke er relevant for dem, fordi de ikke jobber spesifikt med seksualitet- og kjønnsidentitet i terapirommet?

– Dem vil vi også ønske varmt velkommen. Hvis du som leser dette tenker slik, så vil vi invitere deg til å bli mer nysgjerrig på hvordan og hvorfor du har redusert betydningen av seksualitet, kjønn og kjærlighetsforhold til noe som bare kan jobbes spesifikt med. Vi vil invitere deg til heller å se dette som en vesentlig og viktig del av menneskers totale livsrom og livsglede. For de fleste av oss er dette tematikk som kan veksle mellom å være figur og grunn i ulike settinger, og som likevel alltid er tilstede i det totale feltet. 

Vi vil også påpeke muligheten for at du har klienter som holder ting igjen hos deg, som de egentlig gjerne vil tematisere men ikke tør, fordi de er usikre på hvordan du kan ta dem og tematikken deres imot. Ikke glem hvor mye internalisert skam mange av oss bærer på, og hvor mye skamming mange av oss kan erfare i det daglige. Fra subtile sosiale varianter – til strukturell usynliggjøring – til overgrep og vold. 

Så vil vi avslutte med å si at du kan bidra til å gjøre livene våre, og livet til mange andre mennesker, hakket bedre av å utforske og dele kunnskap om disse temaene med terapeutkollegaer og andre mennesker i andre sammenhenger – og det vil vi sette stor pris på. Å bruke en dag til å tygge på disse temaene med oss kan berike andres livs og gi deg en opplevelse av å bli beriket i din egen menneskelighet.

Tusen takk til Vikram og Koyote. Vi i styret i NGF gleder oss til en dag med faglig påfyll og sosialt samvær. Håper vi sees der!

Informasjon om workshopen:

Workshopen finner sted i Grensehuset Korsgata 16 i Oslo, lørdag 21. september, kl 10.00-17.30. 

Deltagelse er godkjent for 7 timer profesjonell faglig oppdatering i kategori B for medlemmer av NGF. 

Pris for MNGF: kr 1600,-

Pris for ikke-medlem: kr 1850,-

Det blir servert kaffe, te og frukt. 

Du kan melde deg på via denne lenken: https://arena360.no/events/730/9786?Preview=hvg5nG5qpQ1JwuhcaRvfpbt5UQ7vK12Reo%2fH9j3btkY%3d 

Har du spørsmål om arrangementet, eller problemer med påmelding, ta kontakt med Ingvild på post@ngfo.no.

Skeive figurer mot heteronormativ bakgrunn

Skrevet av Redaksjonen

Queer som verb

Et iøynefallende trekk som peker seg ut før boken en gang er åpnet, er hvordan substantivet queer er blitt et verb og dermed indikerer aktiv handling. Man er ikke queer, det er noe man gjør. I gestaltsammenheng vil det å kunne forstå beskrivelser som faktiske handlinger utvide handlingsrommet vårt, ettersom en viktig del av gestaltterapien – eksperimentene og det praktiske – nettopp er handlinger.

Av: Monica Øyvordatter Wegling

Forfattere: Ayhan Alman, John Gillespie, Vikram Kolmannskog (redaktører)
Tittel: Queering Gestalt Therapy
Forlag: Routledge 2023


Hvor anvendelig begrepet enn er, følger det noen utfordringer med å finne en brukbar norsk term. Selve begrepet er uproblematisk da både queer og skeiv har blitt brukt i norsk forskningssammenheng siden 1990-tallet, og følgelig er godt innarbeidet. Like innarbeidet er ikke det skeive i aktiv form, og en tilsvarende oversettelse blir ikke like heldig. Fordi begrepene som substantiv fremdeles går om hverandre i forskningssammenheng, kan det være akseptabelt selv for en riksmålstilhenger å benytte begrepet «queer» inntil noe bedre foreligger.

Boken synes ambisiøs i at målgruppen ikke bare er terapeuter, men i hovedsak alle som kan lese. Man kunne frykte at hvis man vil nå nærmest alle med interesse for faget og tematikken, ville det gått på bekostning av fokus og at boken ville blitt for altomfattende. Det gjøres imidlertid raskt klart at det forutsettes en viss gestaltfaglig bakgrunn hos leserne, og boken kan dermed heller sees på som en varm invitasjon inn i gestaltterapiverden enn det motsatte. Artiklene går ikke i kompromiss med bokens hensikt, som er å fylle et faglig tomrom i gestaltfaget. Går vi utover de faglige rammene og ser målgruppen fra et erfaringsperspektiv, kan det likevel være en leserprofil som kan ha særskilt nytte av lesningen, nemlig den gjennomsnittlige cis-kjønnede, heterofile terapeuten. Med fare for å fremstå som fordomsfull er kunnskapen om tematikken blant mange terapeuter nokså mager, og da særlig om det heteronormative som kulturelle briller vi er født med og ikke bare som tema som kommer opp i terapirommet.

Artikkelsamlingen består av tekster fra 14 ulike forfattere, inkludert Lynne Jacobs’ (omfattende) introduksjon/forord, som alle har et bredt spekter av kompetanse og erfaring innen feltet. Redaktørene har gjort en god jobb i å sortere ut relevante og gode tekster, som gir et godt spenn i tematikken.

Heteronormativitet

Vikram Kolmannskogs artikkel om det svært viktige temaet heteronormativitet i terapirommet er en lett omarbeidet versjon av en tidligere publisert artikkel. Teksten er god, men en utgivelse som denne boken hadde fortjent en nyskrevet tekst. Særlig med tanke på at den uttalte målsettingen med utgivelsen er å styrke feltet med litteratur og kunnskap.

Når det er sagt er bidraget svært viktig, eksempelvis når han belyser den internaliserte heteronormativiteten ved å bruke seg selv som eksempel (s. 136). Interessant er også betraktninger omkring queer vs gay i lhbt+ alfabetrekken. Han påpeker begrensningene som ligger i å definere seg strengt som G, noe som også gjelder heterofile som får en like trang og statisk boks å bo i.

Terapeutens utfordringer med å møte det normbrytende tas også opp i Rebecca Waletichs opplysende artikkel om å behandle klienter med kjønnsdysfori. Fordi kjønnsidentitet er et underliggende premiss i kulturen vi der del av og ikke nødvendigvis et uttalt tema i terapien, går tematikken under radaren for mange (heteronormative cis-) terapeuter.

En innvending fra den heteronormative leseren kan være de tilsynelatende smale temaene, som Miriam Graces artikkel om kvinner som står frem som lesbiske i godt voksen alder (late-in-life). Hvor utbredt er en slik situasjon, vil man kanskje spørre. Men nettopp her viser boken sin relevans ved å hente frem problemstillinger tilhørende en marginal gruppe, og via det introdusere oss for et større og mer generelt tema. I teksten introduseres vi ikke bare for problemstillinger som angår kvinner som har levd heterofilt og kommer ut av skapet som voksne, men den er en svært god beskrivelse av de heteronormative forventningene vi omgir oss med og betydningen av rollemodeller. Dermed berøres også konsekvensene av at temaer som handler om det dypeste og mest grunnleggende i ens identitet enten går under radaren eller enda mer dramatisk; blir ansett å være et isolert tema som er relevant kun hvis det blir relevant i terapien. Artikkelen presenterer dermed viktig kunnskap om en gruppe som er større enn mange tror, men også betydningen og styrken av fenomenet heteronormativitet i samfunnet generelt og at det også eksisterer i terapirommet.

Dette er et begrep som går igjen i boken, men det viser seg at å peke på det normative ikke kan gjøres for mange ganger.

Betydningen av egenerfaring

Flere av bidragene er en blanding av faglig etterprøvbare fakta og forfatterens egenerfaring, og skrives i jeg-form. Dette bryter med den sedvanlige akademiske genre, der forfatteren skal bidra til å formidle faget og forskningsresultatene på en objektiv måte og holde egne preferanser utenfor. I denne artikkelsamlingen er bidragene som tar utgangspunkt i forfatterens personlige fortellinger derimot relevante av flere grunner. Både gjør det tekstene tilgjengelige for en større lesergruppe, da det rent formidligsmessig legger seg på et halv-akademisk nivå som gir mening for flere. Men viktigere er betydningen av fortellingene som empirisk grunnlag for faglige slutninger. Det foreligger mye forskning på queer-tematikk, og problemstillingene er både kjente og anerkjente. Det kan imidlertid se ut til at en rekke gestaltterapeuter anser seg selv unntatt denne problemstillingen fordi vi jobber fenomenologisk.

Vikram Kolmannskog påpeker dette i sin artikkel der han viser til innvendinger fra gestaltterapeuter som viser til at vi er trent i å oppdage antakelser og projeksjoner (som eksempelvis det heteronormative). Men som han skriver, også gestaltterapeuter er en del av en heteronormativ verden, og vi vil ha med oss dette normsettet også i terapirommet ((s- 142).

Tekstene er derfor av særskilt stor betydning for å formidle at gestaltterapeuter ikke er noe unntak. Mangelen på forskning og dermed belegg for betydningen av kjønns-og seksualitetsmangfold også i terapirommet til gestaltterapeuten, kompenseres delvis med forfatternes egenerfaring som tross alt ikke kan bestrides. Fordi også disse artiklene er utstyrt med omfattende referanselister og ikke kun er personlige betraktninger, vil de også stå seg som viktige faglige bidrag selv om de ikke ville holdt i en forskningssammenheng.

Etablere ny terminologi og horisont

Bokens eneste norske bidrag, foruten den ene redaktørens, er signert Elsa Almås som utfordrer både tokjønnsmodellen og ideen om at kjønnsidentitet og seksualitet er statisk og medfødt. Denne tematikken er i ferd med å bli betent både faglig og politisk, men teksten fremstår balansert og nyansert, og vi presenteres for mange nye perspektiver som vi kan ta med inn i hverdagen vår, så vel som i terapirommet.

Bokens betydning og forbedringspotensial

Som redaktørene selv påpeker, er det uheldig at redaksjonen består av kun menn. Dette er både uheldig og unødvendig. De hevder å ha søkt høyt og lavt for å finne en kvinnelig bidragsyter uten hell, men som i alle andre sammenhenger der menn går av med seieren i representasjon – om det er styreverv, redaksjonsmedlemmer eller prominente stillinger – handler det ikke om mangel på kvinner å ta av, men innsatsen som er gjort for å finne noen. Menn rekrutterer menn, og når noe annet hevdes handler det som regel om gammel vane og ikke praktiske forhold som tilgjengelige ressurser.

Selv om redaksjonen har gjort et godt arbeid i å sikre tematisk mangfold og faglig spenn, vil det i en slik publikasjon (heldigvis) alltid være perspektiver og felt som ikke blir dekket. Gitt bokens begrensede omfang (140 sider) og at det hele er et nybrottsarbeid, skal vi likevel være godt fornøyd med spennet og omfanget av temaer.

Boken styrker seg som anvendelig fagbok ved å ha en god indeks selv om denne med fordel kan utvides ved et senere opplag. For at boken vil få et langt liv med flere opplag er det ingen tvil om, i at den fyller et stort kunnskapshull innen vårt eget fagfelt, men også innen kjønns- og seksualitetsfeltet generelt.

En forkortet versjon av denne bokomtalen ble trykt i Gestaltteraputen 2023.  

Vår første «Professor of Gestalt Therapy»

Skrevet av Redaksjonen

Vikram Kolmannskog ved Norsk Gestaltinstitutt Høyskole ble i mars 2020 verdens første dosent i gestaltterapi.  

(Foto: Linn Kristin Nordseth)

— Jeg håper at gestaltister generelt kan glede seg over og være stolte av dette sammen med meg. Dette er jo også en anerkjennelse av NGI og gestaltmiljøet. Jeg har ikke gjort dette alene, fortalte han da dette ble kjent i mars.

En dosent er en såkalt toppstilling i akademia og er formelt likestilt med professor. Begge titlene krever omfattende forskning og undervisningserfaring, men typisk har dosenttittelen mer vekt på pedagogisk kompetanse og professortittelen mer vekt på forskning. Det er bare i Norge at vi har dette skillet mellom dosenter og professorer. I utlandet og på engelsk er Vikram Kolmannskog nå «professor of gestalt therapy» enkelt og greit. 

Bred faglig kompetanse
En ekstern komite bestående av tre professorer gjorde den sakkyndige vurderingen. «Komiteen er ikke kjent med at det finnes ‹professor/dosent i gestaltterapi› andre steder, faktisk i verden (via søk),» skriver de i rapporten som ble levert til NGI 4.mars. Dette er med andre ord historisk. Vi har fått verdens første dosent i gestaltterapi.

Komiteen som vurderte ham, besto av professor i pedagogikk og PhD i psykologi Glenn-Egil Torgersen, professor i statsvitenskap Siri Gloppen og professor i pedagogikk Herner Sæverot.

Komiteen var imponert over «den slående bredden i faglig kompetanse» som Kolmannskog har. I tillegg til å være utdannet gestaltterapeut og veileder har han juridisk embetseksamen, en spesialisert master i menneskerettigheter, en doktorgrad i rettssosiologi og BA og cand.mag. med fag som idehistorie, litteratur og språk. Han har utmerket seg med aktivistisk forskning vedrørende marginaliserte grupper som «klimaflyktninger» og transpersoner. Skjønnlitterær forfatter og poet er han også. 

Komiteen som vurderte ham skriver at «han er radikalt tverrvitenskapelig i sin orientering» og anerkjenner «hvordan han i sin gestalt-baserte virksomhet – forskning, terapi og undervisning – bruker sin brede kunnskap fra andre fag (rettsvitenskap, klimavitenskap og økologi, samfunnsvitenskap og humanistiske fag) til å videreutvikle det gestaltteoretiske fagfeltet både teoretisk og pedagogisk. Han trekker her også veksler på andre sider av sin erfaringsbakgrunn, blant annet fra humanitært arbeid, konfliktløsning, og kunstnerisk virksomhet (dikt og skjønnlitterær prosa). Både de mer eksplisitt pedagogiske arbeidene og den øvrige vitenskapelige produksjonen er preget av en pedagogisk bevissthet og tilnærming som gjør dem lett tilgjengelige på tross av faglig tyngde.»

Med Gandhi som forbilde
— Jeg har funnet et slags hjem i gestaltterapi. Gestaltterapi er opptatt av person/miljø-felt. I dette faget kan jeg være nysgjerrig på og utforske menneskesinn og samfunn. Jeg kan arbeide åndelig og terapeutisk så vel som menneskerettslig og samfunnsengasjert. 
Vikram har hatt interesse for åndelige og terapeutiske praksiser fra han var ganske ung. Familien hans på morsiden introduserte han for yoga og meditasjon, og egne erfaringer som indisk-norsk minoritet og homofil gjorde ham interessert i menneskerettigheter og hvordan samfunn kan bli bedre for alle. Et forbilde for ham har vært Gandhi:

— I likhet med han har jeg lenge vært overbevist om at personlig og sosial transformasjon henger tett sammen. «All the tendencies present in the outer world are to be found in the world of our body. If we could change ourselves, the tendences in the world would also change», skriver Gandhi et sted, noe som også passer godt med gestalttilnærminger, tenker jeg.

Mange nye prosjekter
Ved siden av å undervise som dosent ved NGI, skriver Vikram både artikler og bøker. Hans neste artikkel handler om den indiske homokampen, som han har engasjert seg i siden 2009. Her skriver han om dommere som har hatt kontakt med homofile, og hvordan de har dømt mer i favør av homofile og deres rettigheter enn andre dommere. Gestaltterapiens teori om kontakt får dermed samfunnsmessig betydning gjennom dette.

Han har også nettopp utgitt boken Becoming Buddha, som er liten meditasjonsbok med personlige historier og forslag til meditasjonsøvelser. Noen av kapitlene har han delt som podcaster, og han planlegger også meditasjonskurs som vil være basert på boken.

— Jeg vil gjerne fortsette å se på koblinger mellom buddhistiske og andre åndelige praksiser og gestalt, også i form av å veilede eller støtte andres forskningsprosjekter, sier Vikram til fagmagasinet GESTALT.

Dette er en bearbeidet versjon av en artikkel som først ble publisert på Norsk Gestaltinstitutts hjemmeside gestalt.no