Av: Faglig etisk råd
Med et stadig økende fokus på ungdom og psykisk helse ønsker Faglig etisk råd (FER) å bidra til støtte for terapeuter som får henvendelser om terapi for ungdom. Gjennom et fiktivt, praktisk eksempel belyser vi rammene og retningslinjene vi anbefaler at du følger som gestaltterapeut MNGF. Er du helsepersonell skal du følge Lov om helsepersonell.
I denne artikkelen møter vi Jens, en fiktiv klient, basert på erfaringer fra virkeligheten.
Moren til Jens på 15 år ringer meg, gestaltterapeut MNGF, og sier at hun er bekymret for sønnen. Hun sier at Jens stadig oftere ikke går på skolen og sitter på rommet sitt med lukket dør.
Jeg spør moren om de har tatt kontakt med helsesykepleier, læreren eller lavterskeltilbudet for psykisk helsehjelp i kommunen. Hun sier at Jens ikke ønsker det, og at de er enige om at han vil prøve gestaltterapi. Jeg forteller moren at Jens er velkommen til meg for en samtale for å bli nærmere kjent, men at han må ville det selv. Moren bekrefter at Jens har bedt om en å snakke med.
Skriftlig avtale om gestaltterapi
Jeg informerer moren om at jeg sender henne en avtale om gestaltterapi som må fylles ut før oppstart av terapien. Fordi Jens er under 16 år anbefaler FER at begge foreldrene gir samtykke til terapi. I tillegg er det nyttig med kontaktinformasjon til fastlegen, i tilfelle det blir behov for et samarbeid.
I «eksempel til avtaleskjema for gestaltterapi» utarbeidet av Norsk gestaltterapeutforening (NGF) står blant annet disse punktene:
[ ] Klienten er under 16 år, og begge foreldre eller andre foresatte gir samtykke til gestaltterapi.
| Mor: | |
| Far: | |
| Annen foresatt: |
[ ] Jeg samtykker til kontakt med min fastlege.
Hensikten med kontakten er et legen skal være orientert om at du går i gestaltterapi og, om hensiktsmessig, at vi samarbeider for å gi deg et best mulig behandlingstilbud.
| Legens navn: | |
| Telefonnummer: |
Jeg foreslår at moren spør Jens om han vil ha med henne eller faren inn på starten av den første timen. Jeg ber også henne og mannen prate med Jens om hvor mye han ønsker at de skal vite om hva vi snakker om i timene. I den forbindelse nevner jeg barns rett til å bli hørt som avgjørende for tillit i terapien. Det kan være med på at de våger å fortelle ting som de kvier seg for eller som de av ulike grunner ikke har fortalt til noen andre. Jeg støtter meg her på Pasient- og brukerrettighetsloven § 3-4 (se Hva sier lovverket om vår taushetsplikt i terapi med barn og ungdom).
Jens og moren kommer til avtalt time. De har med ferdig utfylt skjema hvor begge foreldrene har gitt samtykke til gestaltterapi for Jens. Moren sier at de er blitt enige om at hun ikke trenger å være med inn på starten av timen, og vi avtaler at hun kommer når det er 10 minutter igjen.
Når moren og Jens er sammen i terapirommet, snakker vi om rammene rundt hva foreldrene skal få vite om terapien. Mor forteller at hun og mannen er enige om at timene med meg skal være et sted hvor Jens kan prate fritt uten at de skal vite hva vi snakker om, med mindre det kommer frem opplysninger som er nødvendige for å oppfylle foreldreansvaret. Jens sier at han synes det er fint. Jeg understreker at det er viktig at Jens har tillit til meg, og at jeg derfor som hovedregel først snakker med Jens om det dukker opp informasjon jeg tenker de som foreldre må vite om. Og at Jens og jeg sammen finner ut hvordan vi best mulig kan fortelle det.
Spiseforstyrrelse
I den tredje timen forteller Jens meg at han det siste året har begynt å kaste opp etter at han har spist, og at det ikke er noen som vet om det. Tårene renner mens han forteller. Jeg sier at han må få hjelp med spiseforstyrrelsen sin, og at jeg ikke har den kompetansen som trengs. Jens sier det er greit at jeg forteller foreldrene hans det, og at vi tar kontakt med fastlegen slik at han kan henvises til barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP).
I timen ringer jeg faren til Jens. Han kommer til kontoret mitt hvor jeg og Jens venter på ham. Jeg har avtalt med Jens at jeg skal fortelle faren om at han kaster opp etter å ha spist, og at Jens hører på. Far blir overrasket, men gir uttrykk for at han er glad for å få vite om det. Jeg ber faren om å ringe fastlegen for å be om en hastetime, og sier at legen kan ta kontakt med meg ved behov. Vi avtaler at de ringer meg etter å ha vært hos fastlegen, og vi blir enige om å opprettholde den neste timeavtalen vår.
I Etiske prinsipper for medlemmer i Norsk gestaltterapeutforening står det:
2.2 Gestaltterapeuten påtar seg kun oppdrag han/hun vet, eller bør vite at han/hun har den nødvendige kompetansen for, jfr. Lov om alternativ behandling av sykdom mv. Hvis gestaltterapeuten likevel i løpet av den terapeutiske prosessen innser sine begrensninger, henviser han/hun klienten til en annen profesjonell, eller etablerer et samarbeid med en annen/andre profesjonell(e). Dette innebærer en ny avtale (kontrakt) med klienten. Hvis gestaltterapeuten velger å fortsette med klienten, krever dette at han/hun sørger for å bedre sin kompetanse, for eksempel gjennom ekstra veiledning.
Faren til Jens ringer meg dagen etter og forteller at fastlegen ønsker at jeg sender henne en epikrise. Han sier legen ønsker å ha det med som et underlag når hun henviser Jens til BUP.
Neste gang Jens kommer, har jeg klart et forslag til epikrise som Jens leser. Han sier det ser greit ut. Faren leser også det som står når han kommer for å hente Jens. Faren godkjenner det jeg har skrevet, og vi avtaler at de tar med seg epikrisen og leverer til fastlegen neste gang de skal dit.
Fortsetter med gestaltterapi
Jens fortsetter å komme til meg en gang i uken mens han venter på svar fra BUP. Etter tre uker har han og foreldrene første time hos BUP, der de opplever å bli tatt på alvor og får en tett oppfølgingsplan.
Jens sier at han ønsker å fortsette hos meg en stund til selv om han går til BUP, og at BUP har sagt det er fint. Etter flere uker med tverrfaglig utredning får Jens diagnosene spiseforstyrrelse og sosial angst. Sammen med foreldrene og Jens avtaler vi at han fortsetter hos meg en stund til. Jens får det stadig bedre og begynner å gå på skolen hver dag. Vi blir enige om å avslutte terapien, og jeg understreker at han er varmt velkommen tilbake hvis han ønsker det.
I dette eksempel fungerer samarbeidet svært bra mellom klient, foreldre, terapeut, fastlegen og BUP. I andre situasjoner kan det oppstå ulike samarbeidsutfordringer som krever annen håndtering og øker veiledningsbehovet for deg som gestaltterapeut. Da anbefaler FER at du søker ekstra veiledning.
Continue reading «Anbefalinger når du har ungdom i gestaltterapi – møt Jens på 15 år»