Når en bauta i det norske og internasjonale gestaltmiljøet nå trekker seg tilbake kan det ikke gå ubemerket hen. Norsk gestaltterapeutforenings styre takker for dansen.
Av: Styret i Norsk gestaltterapeutforening
Norsk gestaltinstitutt
Daan van Baalen er utdannet lege og gestaltterapeut fra Nederland. Han grunnla Norsk Gestaltinstitutt (NGI) sammen med Gro Skottun og Grete Kandahl i 1986. Her har han jobbet fulltid som lærer og veileder siden 1993 – til han nå har pensjonert seg i en alder av 81 år.
NGI startet som et lite ansvarlig selskap og er i dag en privat høyskole med offentlig godkjent studietilbud i gestaltterapi og gestaltcoaching. NGI er i dag godt etablert i Sandvika, med en fagstab på 17 dyktige lærere og veiledere, blant dem verdens første professor i gestaltterapi.
NGIs vei mot anerkjennelse er et fantastisk eventyr – mye takket være Daans innsats.
NGI er nå et arnested for internasjonalt faglig samarbeid og utvikling, og mye av årsaken til det er at NGI i mange år har invitert gjestelærere fra hele verden til NGI.
Daan bidro også til opprettelse av utdanning og veiledning av gestaltterapeuter både i Praha og Budapest.
Disse foreningene kvalitetssikrer medlemmenes tjenester gjennom etiske retningslinjer, faglig etiske råd og tilbud om faglig utvikling – noe som har bidratt til en ytterligere profesjonalisering av gestaltterapi som psykoterapeutisk praksis.
Alternativt diagnoseskjema
I sin yrkeskarriere har Daan blant annet vært spesielt opptatt av alternativer til begreper til psykiatriske diagnoser. Han etterlater seg diagnoseskjemaet han utviklet for å diagnostisere kontaktforholdet mellom terapeut og klient. Dette brukes av studenter og terapeuter i dag.
Læreren Daan
Daan er en mann man ikke glemmer når man først har truffet ham. Våre medlemmer i Norsk gestaltterapeutforening har alle et forhold til Daan. Det har ikke vært mulig å gå fireårs utdanning i gestaltterapi uten å ha hatt en opplevelse med ham.
Vi i styret har snakket om våre undervisningserfaringer med Daan og det som har kommet frem tegner avtrykk etter en stillferdig mann med lun humor på sitt helt særegne språk.
En mann det er lett å bli glad i, en som oppleves som støttende og interessert. En mann med stor faglig integritet og mange spennende historier fra gestaltmiljøer rundt om i verden – fra tider da gestaltterapi var noe ganske annet enn det er i dag. En mann som kunne snakke både kompromissløst og tydelig fra seg selv, men som også kunne sitte som underviser i en samling uten å si ett ord – og nettopp derfor sette uforglemmelige avtrykk i studentene.
Daan har vært en spennende, uforutsigbar, eksperimentell og kreativ lærer og veileder.
NGF takker
På vegne av Norsk gestaltterapiforening og alle våre medlemmer takker vi for alt Daan har bidratt med for etableringen av gestaltterapien i Norge og i Europa – og alt han har gitt til oss.
Med ønsker om alt godt for pensjonisttilværelsen,
hilsen styret i Norsk gestaltterapeutforening (NGF)
Oslo-hubben Relate2Change arrangerer IDG-konferanse 21. juni. Vi har snakket med Christin Winter om bakgrunnen for konferansen.
Av Kristin Borge-Hansen
Hvordan ble IDG Relate2change Oslo-hubben til?
Christin forteller at det begynte høsten 2022. Sammen med samarbeidspartneren Monica Mon var hun i Stockholm. Der traff de Christin Pontus Holmgren fra sitt konsulentnettverk i Stockholm høsten 2022. Han delte mye om sitt engasjement i IDG, hvor han koordinerer alle hubbene i IDG. Han fortalte at helgen etter skulle han ha et kurs ute på Ekskäret, som drives av de som startet IDG.
Cecilie Dahle og Christin Winther på Ekskäret
Christin bli inspirert – og tok med kollega Cecilie Dahle dit. Ekskäret ligger i Stockholms skjærgård, og det er et sted med gjennomgående bærekraft på alt fra bygningen til mat, organisering og aktiviteter. Ekskäret Foundation er non-profit, og har som formål å fasilitere samskaping for et mer bevisst og bærekraftig samfunn. De startet i 2009, med fokus på sammenhengen mellom livslang, indre utvikling og vekst og sosial samfunnsutvikling. Det er de som har tatt initiativet til IDG.
På Ekskäret fortalte Pontus Holmgren mer om IDG. Christin og Cecilie dro inspirert tilbake til Oslo med en stor lyst til å starte hub. De fikk også med seg Kristiane Rivedal. Det var allerede en nystartet hub i Oslo, av Awake kommunikasjonsbyrå som driver med bærekraftig kommunikasjon. I tillegg var det en hub i Fredrikstad. De tok et teamsmøte med de andre hubbene for å få mer informasjon og høre hvordan de hadde organisert seg, og samarbeidet var da igang. Alle hubbene i Norge skal samarbeide mot et felles mål, å spre informasjon om IDG.
Etter en del drøfting om hvordan de skulle organisere hubben, ble de enige om å lage en non-profitt forening, for å tydeliggjøre at det er et frivillig arbeid. De er den eneste hubben som har registrert hubben som en frivillig organisasjon i Brønnøysund. De starter med andre ord opp en medlemsorganisasjon. De måtte bestemme seg for navn, og det ble mange navn på blokka.
– Vi lette blant ordene i dimensjonene og kvalitetene. Vi ble stadig fanget av Relate2change, som vi synes fanget opp hovedessensen med IDG. Det er å relatere seg til andre, og å få til endring. Etter etableringen kom «krav» fra IDG hvordan navnet skulle bygges opp, så da ble IDG Relate2change OSLO HUB, forteller Christin.
Christin Winter er gestaltterapeut, coach, veileder og høyskolelektor ved NGI. Hun representerer IDG gjennom Oslo-hubben Relate2change. (Bilde: NGI)
Hva gjør hubbene?
Christin forteller at IDG globalt lager et globalt økosystem for utvikling av mennesker og organisasjoner, for å få til en bærekraftig utvikling. Hubbene er jobber lokalt for å spre informasjon, og de skal være støtte og pådriver til utvikling.
– Vi har møter med organisasjoner og holder foredrag på enkelte arrangementer. Vi har som mål å holde gratis og åpne møter for alle som vil komme. På hubmøtene denne høsten har vi sett nærmere på de forskjellige dimensjonene, og det skal kumulere i en konferanse 21 juni. Konferansen er den eneste vi tar litt betalt for, for å dekke kostandene, forteller Christin.
Hva skjer på konferansen?
– Konferansen blir et spennende arrangement. Det er veldig mange dyktige folk som er engasjert og stiller opp gratis. Det er inspirerede, forteller Christin.
Konferansen starter i plenum med litt fakta om IDG. Så blir det en mindfull seanse ledet av sanger og foredragsholder Lisa Bonnár, som har PhD i vuggesang og engasjert tilstedeværelse og indre bærekraft. Deretter går deltakerene i grupper, ledet av erfarne prosesskonsulenter: Ann Kunish, Jøril Korperud Johnsen, Helle Evensen og Cecilie Dahle. De skal fasilitere en øvelse som hubben har kalt: «Vår bærekraftshistorie». I øvelsen kommer de til å deltakerne i å komme opp med et IDG-prosjekt, enten på jobben eller på det personlige planet.
Dimensjonen som konferansen tar opp er «Acting».
– Når alle er samlet i plenum, skal vi se på denne dimensjonen, og spesielt kvalitetene mot, utholdenhet, optimisme og kreativitet, forteller Christin. De har engasjert Teater Mosaik, som er en «playbackteatergruppe» til å gestalte alle bærekraftshistoriene i plenum. Dagen oppsummeres av en fishbowl av spesielt inviterte gjester, som høyt skal reflektere over konferansen og IDG. Her kan også publikum delta sammen med gjestene Hans Morten Skivik, Heidi Lyngstad, Kathrine Aspaas, Beate Jelstad Løvaas og Tove Kaiku. Til slutt er det mulig for en Afterglow, dvs. en mingling utover kvelden for de som ønsker det.
Det er nå det gjelder, sier du. Hva er så viktig med IDG?
– IDG ble rett og slett til på grunn av en frustrasjon over at vi ikke når FNs bærekraftsmål, forteller Christin.
Ekskäret foundation reiste spørsmålet: «Hva skal til for at verden skal nå bærekraftsmålene?» Sammen med K29 og The New Dimension startet de et forskningsprosjekt for å besvare spørsmålet. De fikk med seg solide akademiske partnere som Harvard business school, MIT, Stockholm universitet m.fl., og tre år senere hadde de svaret.
– Det som skal til er at vi alle mennesker endrer oss og tar mer ansvar for hva vi bidrar med personlig og profesjonelt, forteller hun videre.
Resultatet er rammeverket Inner Development Goals (IDG), og organisasjonen IDG ble dannet. Europaparlamentet anerkjente rammeverket i en resolusjon i juni 2022. IDG har spredd seg over hele verden. Det finnes nå nærmere 300 hubber spredt i over 45 land.
– Det er nå det gjelder! FN ser IDG hubber som en måte å nå ut til verden på, forteller Christin som er sikker på at dette vil spre seg videre.
– Vi møter et stort engasjement på hubmøtene. Folk blir inspirert og sier at dette gir håp. IDG har truffet en nerve! Det er et behov for å kunne bidra med noe konstruktivt, å ta mer ansvar – og ikke bare føle på avmaktsfølelse for at vi ikke når bærekraftsmålene. Gjennom IDG så tar vi makta tilbake, slik at vi alle får en mulighet til å påvirke, forteller hun.
I arbeidet med IDG blir verdiene «open access», samskaping og samarbeid viktige:
– Alt materialet ligger åpent tilgjengelig for alle å laste ned, til og med logoene, og vi skal samarbeide om å spre IDG og samskape fremtiden, sier Christin.
Hva er veien videre for hubben?
Christin forteller at hubben nå har fått styrket styret ytterligere. Opprinnelig bestod styret av Christin, Cecilie og Kristiane. Nå har de utvidet med fire kompetente personer til. De har fått med Tove Kaiku, som har mange års erfaring som HR direktør og som nå er ny HR direktør Nordic i Statskraft. Videre har de fått med seg Helle Evensen, som er HR spesialkonsulent i Oslo kommune og gründer i grønn teknologi, og Elisabeth Simonsen, som har 15 års erfaring fra frivillig organisasjon. Som vararepresentant har de med Jøril Korperud Johnsen, som også er i advisory board for Awake hubben. Hun er engasjert i bærekraft, og har vært bærekraftsdirektør i IKEA. IKEA var for øvrig en av de første som tok i bruk IDG i egen organisasjon.
De er også iferd med å lage et Advisory Board. Til nå har de fått ja fra Hans Morten Skivik, Kathrine Aspaas, Beate Jelstad Løvaas og Knut Iver Karevold. De har flere spennende navn på blokka.
Som ideell organisasjon i oppbygningsfasen har de ikke så mye penger, men de håper å få flere medlemmer og organisasjoner som kan støtte arbeidet.De har også søkt om støtte til dette ideelle informasjonsarbeidet.
Høstens program
Til høsten planlegger hubben hubmøter hos bedrifter, der de vil ta opp forskjellige IDG relaterte temaer. Det er inngått muntlige avtaler med DnB, Oslo Kommune og bydel Stovner om å være vertskap. Et av temaene til høsten vil være mangfold og inkludering, bl.a med Lisa Cooper i Catalyst som bidragsyter.
Til høsten er også årets toppmøte i indre bærekraft i Stockholm: «Connecting the dots». Da samles alle til to dager med mange spennende foredragsholdere. Det er også mulig å følge konferansen digitalt.
Christin forteller at de håper å samle alle fra Norge den siste dagen i Stockholm.
– Da kan vi tenke sammen om veien videre for IDG i Norge. Kanskje skal vi danne IDG Norge forening? Det vil være nyttig om vi kan samler kreftene til felles innsats, forteller hun.
Samarbeid med utdanningsinstitusjoner
Christin forklarer at IDG-rammeverket er bygget opp som en metode som ligner på fremgangsmåtene for programmene ved Norsk Gestaltinstitutt:
Fra vårens IDG-møte på Norsk Gestaltinstitutt Høyskole
– Egentlig er det laget på samme måte som programmene til NGI. Det er starter med å bli oppmerksom, tilstede, og ha evne til selvrefleksjon. Det er dette det handler om første året på NGI sine utdanninger også. NGI har drevet med indre bærekraft i 31 år, så dette har vi kompetanse på ved instituttet, sier Christin som selv underviser ved NGI.
Hun forteller at NGI tilbyr et undervisningsprogram for IDG-veiledere fra høsten av. Programmet er knyttet opp til IDG og bærekraftsmålene. Tanken er å gi interesserte veiledning på å jobbe med IDG i egen organisasjon.
Hun forteller også om planer om å lage et FoU-prosjekt på IDG i samarbeid med VID.
NGI tilbyr ettårig IDG Veilederutdanning fra høsten 2023.
Utdanningen er rettet mot å utvikle ferdigheter for implementering av FNs bærekrafts mål gjennom IDG (Inner Development Goals) og gestalt som metode i arbeidet med leder- og organisasjonsutvikling.
Studenten oppfordres til å ha et IDG prosjekt i egen bedrift/organisasjon parallelt med studiet.
Studenten deltar i veiledningsgruppe som en del av studiet, hvor studenten får veiledning på sitt IDG prosjekt. På den måten får studenten og bedriften/organisasjonen direkte nytte av undervisningen.
Studiet består av:
– Fem undervisningssamlinger hvorav to samlinger à to dager og tre samlinger à tre dager.
– Fire veiledningssamlinger à fem timer.
Norsk Gestaltinstitutt starter januar 2021 et nytt studium, «Gestaltorientert organisasjonslæring og lederutvikling», som Dagrun Dvergsdal skal ha ansvaret for. Vi har spurt Norsk Gestaltinstitutt om hvem studiet er for, hva man kan lære og hvorfor en skal velge akkurat dette tilbudet?
— Hvem passer studiet for?
— «Gestaltorientert organisasjonslæring og lederutvikling» vil passe både for de som jobber i dag som ledere eller ønsker å være i lederstillinger og personer som jobber med organisasjonsstøtte / lederutvikling. Det er ikke et krav at man må ha studert gestaltterapi eller gestaltcoaching for å ta dette studiet. I forkant av studiestart tilbyr NGI et tre dagers forkurs i gestaltteori og metode, og dette anbefales for de som ikke har erfaring med gestaltterapi eller coaching. Studiet går over to år på deltid og det søkes om NOKUT-godkjenning med 40 studiepoeng.
— Hvaer det som kjennetegner dette studiet? — Dagrun Dvergsdal, som vil ha ansvar for studiet,har de siste ti-tolv årene jobbet med lederprogram der utvidelsesperspektivet — Expanding your leadership — står sentralt. Ett av de viktigste virkemidlene i utvidelsesperspektivet, er at organisasjonsutvikleren er en del av systemet, som både relaterer, kommuniserer, bygger tillit og er en del av kompetansebyggingen. Tanken er å vise hvordan vi bli mer av det vi faktisk er og dermed utvide kompetansen. Dette er altså det motsatte av en organisasjonsutvikler som kommer inn i bedriften/organisasjonen for å speile begrensninger, stille diagnoser og komme med medisin mot «sykdommen».
Dagrun har lagt vekt på at det har store praktiske konsekvenser hvilket perspektiv man bevisst anlegger når man skal lage et program, og hvordan man praktisk går fram. Det er nettopp bevisstgjøring på perspektiv, programkomposisjon, metode og pedagogisk framgangsmåte denne utdanningen skal hjelpe til med. Alt dette for å underbygge utvidelsesperspektivet. Vi sier ofte at vi skal tenke læring framfor å virke instrumentalistisk.
— Hvordan skiller studiet Gestaltorientert organisasjonslæring og lederutvikling seg ut fra andre tilbud innen lederutvikling?
— Dette studiet har en læringsorientering og er ikke orientert mot verktøy i seg selv. Det er et hovedskille mellom disse to orienteringsmåtene, som kan oppsummeres i følgende fem punkter:
Utvidelse av kompetanse versus å reparere svakheter
Fundamentale oppdagelser versus å korrigere enkelthandlinger
Oppdage gjennom læringsimpulser versus å bli lært
Karakterbyggende læring versus å fylle verktøykassa
Læring innenfra versus fokus først og fremt på generell kunnskap utenfra
— Hvordan vil studiet tilpasses den enkeltes bakgrunn? — I tillegg til å være tro mot gestaltprinsippene for organisasjonsutvikling, vil disse bli tilpasset de lokale forholdene og deltakernes arbeidshverdag. På den måten skapes læringsprosesser som utvider kompetansen hos den enkelte og organisasjonen som helhet. Gestalt som basis og som praktisk tilnærming, kompetanse i organisasjon og lederskap, pedagogisk kompetanse og personlig egnethet er de fire beinene denne utdanningen berører.
Intensjonen vår er at etter avsluttet utdanning skal en være i stand til å gå inn i en organisasjon og kunne bistå i identifisering av behov, samt forslag og komponering av prosesser og arbeidsmåter. Et slikt program må skreddersys til de lokale forholdene. For å gjøre det må man kunne metoden godt nok til å klare å tilpasse den selv, mener Dagrun Dvergsdal. For henne betyr dette at vi som gode gestaltpraktikere lytter vi oss inn til hvor du som deltaker er akkurat nå: Hva kjennetegner ditt ståsted og din erfaring? Begrepet «læringskanten» refererer seg til dette: Det du er fortrolig med grenser også til det du ikke er fortrolig med. Derfra kan vi vandre videre – sammen.
Av: Styret i GPO v/ Tore Gustavsen og Kristin Borge-Hansen
I spalten differensiering i Magasinet Gestalt #2 2019 inviterer Rolf Aspestrand til en faglig dialog der vi kan lære mer fra hverandre – om hvem vi er og hva det framover skal bety å titulere seg som gestaltterapeut MNGF i Norge. Aspestrand viser til at GPO (Gestaltpraktiserende i Organisasjoner) støtter opp om behovet for differensiering, samtidig som skillet mellom de ulike tjenestene ikke alltid er tydelig nok. GPO tar imot oppfordringen fra Rolf og ønsker å belyse hvordan GPO som medlemsorganisasjon bidrar til differensiering og gestaltfaglig utvikling for sine medlemmer.
Organisering
GPO er en medlemsorganisasjon som er opptatt av å lage et faglig miljø for Gestalt Praktiserende i Organisasjoner. Vi som er medlem i GPO jobber i og med komplekse organisasjoner og med gestalt som metode. Vi har behov for å ha et sted hvor vi kan møtes, diskutere, utveksle erfaringer og ideer. Kriteriet for å bli medlem er at du er utdannet coach eller terapeut fra Norsk Gestalt Institutt- Høyskole eller tilsvarende utdanning godkjent av EAGT.
Visjon og faglig identitet GPO sin visjon «Vår metode – din styrke» viser medlemmene at vi støtter opp under gestalt som metode i alt vi gjør, og er derved retningsgivende for våre ulike aktiviteter som workshops og gestaltsalonger. For eksempel har vi en årlig gestaltsalong for våre akkrediterte medlemmer hvor vi nettopp drøfter hva coaching er, til forskjell fra terapi. Dette for å trygge medlemmene i arbeidet som gestaltcoach og for å bygge og utvikle vår faglige identitet.
Coaching er forskjellig fra terapi GPO er opptatt av å tydeliggjøre forskjellen mellom terapi og coaching. Nettopp fordi det er en forskjell. Selv om mange strever med å se den, er det en viktig forskjell. Gestaltcoaching kan også ha en 3. parts bestilling. Dette kan innebære at arbeidsgiver forventer at en medarbeider eller leder skal gå i coaching for eksempel som en del av et program. I slike situasjoner kreves det ekstra varhet rundt utøvelse av roller og etikk.
I GPO sin bransjestandard har vi definert coaching som følger:
Gestaltorientert coaching er relasjonell, opplevelsesbasert og prosessorientert; metoden er eksperimenterende og kreativ og baserer seg på konfluent pedagogikk.
I gestaltteori er kontakt svært sentral, spesielt for læringsåpenhet og -villighet. Denne kontakten bidrar til engasjement og energi og er sentral når læring skal skje. En vellykket coachingrelasjon forutsetter høy grad av tillit og trygghet. Det er derfor viktig at det tidlig i relasjonen er fokus på lav hierarkisk forskjell mellom coach og coachee.
Gestaltcoacher jobber med tematikk som relasjonskompetanse, konflikter og utvikling i en organisasjonskontekst. Gestaltcoaching skiller seg fra andre coachretninger som f.eks. livscoaching. I likhet med de forskjellige retninger innen coaching i det norske og internasjonale markedet, har gestaltcoaching et positivt syn på menneskers mulighet til samhandling og utvikling.
En coachingrelasjon forutsetter også en kontrakt som beskriver mandat og bestilling for oppdraget som skal utføres. Kontrakten skal beskrive pris, tidsomfang med oppstart og slutt, avbestilling m.m.
Det vil likevel være grenseoppganger til andre profesjoner. Gestaltcoaching er ikke terapi og coachen skal ha en bevissthet om når en coachee trenger støtte som overgår det coachen er kvalifisert til å gi. Temaer som trauma, psykisk helse og vanskelige nære relasjoner i fortid er eksempler på temaer som ligger utenfor det en gestaltcoach skal arbeide med.
Vårt teoretiske grunnlag GPO har en faglig plattform og et teoretisk grunnlag som er tydelig definert. Det teoretiske grunnlaget for gestaltcoaching er de filosofiske retningene fenomenologi, holisme og eksistensialisme. Den faglige plattformen kjennetegnes av et positivt menneskesyn og er bygget på prinsipper om at coaching er relasjonell, opplevelsesbasert og prosessorientert. Coaching er opptatt av hvordan vi påvirker hverandre gjennom varhet i situasjonene vi befinner oss i. Det positive menneskesynet viser hvordan endring hos den enkelte er mulig. Coachingsamtalene har fokus på relasjonen mellom coach og coachee. Sammen skal de utforske forståelse av opplevelser i nåtid, egne mønstre og verden. Det finnes en hensiktsmessig motivasjon bak enhver atferd. Det tas utgangspunkt i at alle gjør så godt de kan ut ifra betingelser og rammer og coacheens/kundens erfaring og forståelse tas på alvor. Motstand kan gi coachen nyttig informasjon og det vektlegges skille mellom både observasjon av fenomener og tolkninger. Motstand betraktes som nyttig informasjon under prosessarbeidet.
Etiske retningslinjer Et annet viktig aspekt for utøvelse av gestaltcoaching er inhabilitet og blanding av roller. Når oppdrag eller prosjekter defineres, er det viktig at coachen vurdere om det er grunner til ikke å ta oppdraget. Dette gjelder for eksempel når oppdraget er uklart, det foreligger en skjult agenda, coachen har nærhet til oppdragsgiver eller at det er rollesammenblanding. Interne coacher skal være særlig bevisst sin rolle i organisasjonen. Eventuelle etiske utfordringer knyttet til konkurrerende interesser avklares med både oppdragsgiver og coachee. Faglig usikkerhet og etiske spørsmål i den innledende fasen og underveis i oppdraget er også tema for veiledning. Eksempel på etisk spørsmål kan være rolle og 3. part, som nevnt ovenfor.
Medlemskap og tittelen MGPO GPO tilbyr forskjellige typer medlemskap, som for eksempel ordinært, akkreditert, student eller pensjonistmedlemskap. Alt etter hva som passer medlemmets livsfase og situasjon.
Akkreditert medlemskap gir rett til å bruke tittelen MGPO og medlemskapet betinger at du går i regelmessig veiledning hos godkjent veileder etter retningslinjer vedtatt av GPO. Veileder skal ha gjennomført veilederutdanning fra NGI eller annen gestaltveilederutdanning godkjent av GPO.
Veiledning har til hensikt å bistå coachen i å utøve sin virksomhet i tråd med gestaltmetodens filosofiske og faglige grunnlag. Veiledning er en faglig arena for å diskutere eventuelle etiske spørsmål som oppstår i den profesjonelle relasjonen.
Det er flere med utdanning fra NGI som arbeider direkte i og med en organisasjon. Det være seg team- og organisasjonsutvikling, konfliktarbeid og relasjonsledelse. Enten i en rolle som organisasjonskonsulent, HR konsulent osv. Eller som del av oppgavene som coach eller terapeut. GPO søker å gi faglig oppdatering til sine medlemmer også innen disse områdene.
Differensiering i Gestalt-mangfoldet Aspestrand skriver i sin artikkel at mangfoldet under benevnelsen «Gestalt» er med på å gjøre profesjonen gestaltterapeut MNGF utydelig. Ved å belyse hva og hvordan en gestaltcoach arbeider og ikke minst GPO sine forventninger til og rolle ovenfor sine medlemmer, håper vi at styret i GPOhar bidratt med både differensiering og læring. Er du fortsatt vitebegjærlig, kan du lese mer på www.gpo.no.
Vikram Kolmannskog ved Norsk Gestaltinstitutt Høyskole ble i mars 2020 verdens første dosent i gestaltterapi.
(Foto: Linn Kristin Nordseth)
— Jeg håper at gestaltister generelt kan glede seg over og være stolte av dette sammen med meg. Dette er jo også en anerkjennelse av NGI og gestaltmiljøet. Jeg har ikke gjort dette alene, fortalte han da dette ble kjent i mars.
En dosent er en såkalt toppstilling i akademia og er formelt likestilt med professor. Begge titlene krever omfattende forskning og undervisningserfaring, men typisk har dosenttittelen mer vekt på pedagogisk kompetanse og professortittelen mer vekt på forskning. Det er bare i Norge at vi har dette skillet mellom dosenter og professorer. I utlandet og på engelsk er Vikram Kolmannskog nå «professor of gestalt therapy» enkelt og greit.
Bred faglig kompetanse En ekstern komite bestående av tre professorer gjorde den sakkyndige vurderingen. «Komiteen er ikke kjent med at det finnes ‹professor/dosent i gestaltterapi› andre steder, faktisk i verden (via søk),» skriver de i rapporten som ble levert til NGI 4.mars. Dette er med andre ord historisk. Vi har fått verdens første dosent i gestaltterapi.
Komiteen som vurderte ham, besto av professor i pedagogikk og PhD i psykologi Glenn-Egil Torgersen, professor i statsvitenskap Siri Gloppen og professor i pedagogikk Herner Sæverot.
Komiteen var imponert over «den slående bredden i faglig kompetanse» som Kolmannskog har. I tillegg til å være utdannet gestaltterapeut og veileder har han juridisk embetseksamen, en spesialisert master i menneskerettigheter, en doktorgrad i rettssosiologi og BA og cand.mag. med fag som idehistorie, litteratur og språk. Han har utmerket seg med aktivistisk forskning vedrørende marginaliserte grupper som «klimaflyktninger» og transpersoner. Skjønnlitterær forfatter og poet er han også.
Komiteen som vurderte ham skriver at «han er radikalt tverrvitenskapelig i sin orientering» og anerkjenner «hvordan han i sin gestalt-baserte virksomhet – forskning, terapi og undervisning – bruker sin brede kunnskap fra andre fag (rettsvitenskap, klimavitenskap og økologi, samfunnsvitenskap og humanistiske fag) til å videreutvikle det gestaltteoretiske fagfeltet både teoretisk og pedagogisk. Han trekker her også veksler på andre sider av sin erfaringsbakgrunn, blant annet fra humanitært arbeid, konfliktløsning, og kunstnerisk virksomhet (dikt og skjønnlitterær prosa). Både de mer eksplisitt pedagogiske arbeidene og den øvrige vitenskapelige produksjonen er preget av en pedagogisk bevissthet og tilnærming som gjør dem lett tilgjengelige på tross av faglig tyngde.»
Med Gandhi som forbilde — Jeg har funnet et slags hjem i gestaltterapi. Gestaltterapi er opptatt av person/miljø-felt. I dette faget kan jeg være nysgjerrig på og utforske menneskesinn og samfunn. Jeg kan arbeide åndelig og terapeutisk så vel som menneskerettslig og samfunnsengasjert. Vikram har hatt interesse for åndelige og terapeutiske praksiser fra han var ganske ung. Familien hans på morsiden introduserte han for yoga og meditasjon, og egne erfaringer som indisk-norsk minoritet og homofil gjorde ham interessert i menneskerettigheter og hvordan samfunn kan bli bedre for alle. Et forbilde for ham har vært Gandhi:
— I likhet med han har jeg lenge vært overbevist om at personlig og sosial transformasjon henger tett sammen. «All the tendencies present in the outer world are to be found in the world of our body. If we could change ourselves, the tendences in the world would also change», skriver Gandhi et sted, noe som også passer godt med gestalttilnærminger, tenker jeg.
Mange nye prosjekter Ved siden av å undervise som dosent ved NGI, skriver Vikram både artikler og bøker. Hans neste artikkel handler om den indiske homokampen, som han har engasjert seg i siden 2009. Her skriver han om dommere som har hatt kontakt med homofile, og hvordan de har dømt mer i favør av homofile og deres rettigheter enn andre dommere. Gestaltterapiens teori om kontakt får dermed samfunnsmessig betydning gjennom dette.
Han har også nettopp utgitt boken Becoming Buddha, som er liten meditasjonsbok med personlige historier og forslag til meditasjonsøvelser. Noen av kapitlene har han delt som podcaster, og han planlegger også meditasjonskurs som vil være basert på boken.
— Jeg vil gjerne fortsette å se på koblinger mellom buddhistiske og andre åndelige praksiser og gestalt, også i form av å veilede eller støtte andres forskningsprosjekter, sier Vikram til fagmagasinet GESTALT.
Dette er en bearbeidet versjon av en artikkel som først ble publisert på Norsk Gestaltinstitutts hjemmeside gestalt.no
