Stikkord: MVA

NAFKAMs pasientsikkerhetskonferanse 2025: vår arena for dialog?

Skrevet av Redaksjonen

Helseminister Jan Christian Vestre tok seg tid til å spille inn en hilsen til deltakerne på årets pasientsikkerhetskonferanse, som ble vist på storskjerm. Budskapet handlet om hvordan pasienter bør få mulighet til å ta «informerte valg» for egen helse. At helseministerens ansikt dukket opp på storskjerm på konferansen for utøvere av alternativ og komplementær behandling, kan ses som et lite, men betydelig skritt mot en anerkjennelse av at bransjen møter et behov i samfunnet. NAFKAMs tredje årlige konferanse gikk av stabelen 21. oktober, og NGF var tilstede.

skrevet av Marianne Winnæss

Et bredere perspektiv

I år fikk vi innblikk i hva som bidrar til pasientsikkerhet i behandling utenfor offentlig helsevesen fra flere perspektiver – med innlegg fra pasientorganisasjoner, et utvalg av utøverne og fra offentlige helse aktører.

Pasientorganisasjonene (Kreftforeningen og Revmatikerforeningen) la vekt på kunnskap og kommunikasjon, og viste til utstrakt bruk av alternativ og komplementær behandling blant sine medlemmer. Trygghet, mener de, henger sammen med utøverens utdanning, dokumentert forskningsbasert kunnskap, og ikke minst god kommunikasjon mellom behandler og pasient.

Jan Magne Tordenstjerne Sørensen fra Hvite Ørn holdt et sterkt personlig innlegg om betydningen av behandlingsmangfold i hans vei ut av en schizofreni diagnose. Han trakk frem både sjamanisme og alternativ psykoterapi som viktige støttespillere i hans prosess.

Akupunkturforeningen løftet fram sine egne etiske retningslinjer og kvalitetskrav – som de mener overgår kravene i alternativregisteret. De stiller også spørsmål ved alternativregisterets reelle betydning for pasientsikkerheten. At de likevel deltar på konferansen med både innlegg og representanter, tyder på at de ser på den som noe mer enn en samling om pasientsikkerhet – det er også en arena for fokus og fellesskap.

Carina Holandsli og Melinda Meyer representerte NFP med et innlegg om psykoterapeutenes perspektiv på pasientsikkerhet. Carina trakk fram felles verdier som utdanningskrav, faglig kompetanse, kontinuerlig faglig oppdatering (PFO), etikk, relasjon og kommunikasjon – og nevnte også arbeidet med å etablere et eget psykoterapi register.

deltakere fra NFP, Akupunkturforeningen og Masasjeforbundet i paneldebatt med Hvite Ørn og pasientforeningene

Dialog på dagsorden – men ikke i rommet

Til tross for relevante innlegg og brede perspektiver, ble publikum sittende og vente på en åpning for spørsmål. Selv paneldebatten var forbeholdt navn på talelisten – og bar preg av streng regi.

Arne Johan Norheim og Ola Lillenes fremfører deler av prof. psyk. Jan Ivar Røssbergs innlegg

Da allmennlege og universitetslektor Hedda Mørch, og overlege/professor i psykiatri Jan Ivar Røssberg (representert via en improvisert dialog mellom NAFKAMs Arne Johan Norheim og Ola Lillenes) la frem sitt «blikk» på alternativ behandling, steg temperaturen merkbart i rommet. Mange kropper vrikket på seg i stolene – men fortsatt ble ingen tilbudt mikrofonen.

Jan Ivar Røssberg skulle snakke om Hvordan styrke pasientsikkerheten for pasienter som oppsøker alternativ behandler for psykiske helseplager? Det var synd at han ble forhindret fra å delta, men ifølge NAFKAM hadde han oversendt innlegget sitt på forhånd. Den improviserte dialogen som erstattet innlegget, bygget på hans materiale.

Stemmer fra salen

Etter pausen på ettermiddagen tok konferansier Aslak Bonde grep. Han fikk med seg stemningen under legenes innlegg, og åpnet for spørsmål og innspill underveis i den resterende delen av programmet. Under Arne Johan Norheim presentasjon av resultatene fra NAFKAMs spørreundersøkelse, kom reaksjonene på løpende bånd.

Carina Holandsli fra NFP tok ordet og sa rett ut:

«Jeg skjønner godt at overlege Jan Ivar Røsseberg ikke tør å stille opp her i egen person, når han står for slike holdninger som fremvist!»

Hun tok et tydelig oppgjør med legenes fordomsfulle posisjon – og kritiserte legenes hentydning til å sidestille legesamtaler og psykoterapi.

«Bivirkning» – et uegnet begrep for samtaleterapi

Flere i salen påpekte at begrepet bivirkning, som NAFKAM fremhever som sentralt i pasientsikkerhetsarbeidet, ikke passer når man snakker om psykoterapi.

NAFKAM ønsker å etablere et «bivirkningsregister» som et tiltak for å styrke pasientsikkerheten for brukere av alternativ og komplementær behandling. Men verken svarene fra spørreundersøkelsen eller innleggene fra pasientorganisasjonene støtter at dette er et avgjørende grep.

Proffessor i NAFKAM, Arne Johan Norheim, uttrykte undring over svarene rundt registrering av “bivirkninger” i spørreundersøkelsen – og antydet at utøverne «ikke forstår hvor viktig dette er». NGF påpekte at “bivirkning” blir et litt fremmed, begrensende og lite relevant begrep for samtaleterapeuter – derfor er det også vanskelig å svare på spørsmål relatert til bivirkninger av terapi. NGFs medlemmer var blant de “beste i klassen” på svarprosent hos utøverorganisasjonene, som kan forklare de vage svarene på dette punktet. Risiko, eller skade – ble nevnt som begreper det er mer naturlig for oss å forholde oss til.

Arne Johan Norheim viser resultater fra spørreundersøkelsen

Paradokser, retorikk og definisjonsmakt

Det er et tankekors at NAFKAM fremhever behovet for informasjon om bivirkninger – samtidig som markedsføringsloven hindrer utøvere i å snakke om behandlingens ønskede effekt. Det å bruke samme språk om akupunktur, aromaterapi og psykoterapi gir også liten mening.

Helsemyndighetenes tilnærming til alternativ behandling bærer fortsatt preg av et risiko-perspektiv. Det provoserer når legene blander inn “farlige helse-trender på TikTok” og Mel Gibson i begrunnelsen av sin skepsis ovenfor alternativ behandling.

De som møter opp på NAFKAMs pasientsikkerhets konferanse, er de seriøse foreningene – de som tar pasientsikkerhet på alvor. Foreningene og utøverne tar like klart avstand fra helsepredikanter, influensere og kommersielle guruer som offentlig godkjent helsepersonell gjør. Men mens utøvere stadig må bevise sin seriøsitet, kan leger stigmatisere i vei basert på personlig oppfatning. Her ligger en skjevhet som ble veldig tydelig på konferansen: legene har fortsatt definisjonsmakten over hva som anses som «trygg behandling».

For oss betyr det at i tillegg til å forsette med forskning og dokumentasjon innenfor vår modalitet, og å delta på pasientsikkerhetskonferansen, kan det være et mål å komme i dialog med nettopp legene.

Anerkjennelse og dialog før mva fritak

Utøverorganisasjonene i alternativregisteret deler et felles mål om å bli regnet med i et bredere helseperspektiv. I år kom kampen om MVA-fritak i bakgrunnen for behovet for anerkjennelse, samarbeid og gjensidig respekt.

NAFKAM ønsker å holde seg utenfor politikk, men fungerer i praksis som en viktig brobygger mellom alternative/ komplementære utøvere og offentlig helse. Kanskje neste års agenda byr på fysisk tilstedeværelse av politikere? Det kunne vært spennende. Med litt mer åpenhet for innspill og spørsmål fra salen, og fortsatt takhøyde for uenighet og ulikheter, kan pasientsikkerhetskonferansen bli det vi trenger: en viktig arena for dialog.

 

Rapport fra NGFs arbeidsgruppe

Skrevet av Redaksjonen

Arbeidsgruppa til NGF jobber for offentlig godkjenning av den gestaltterapeutiske profesjonen og for mva-unntak 

Elisabeth Eie, leder av arbeidsgruppen

Bakgrunn

I fjor høst ga Stortingets sin tilslutning til regjeringens forslag om fjerning av unntaket fra merverdiplikten på såkalte alternative helsetjenester. Dette til tross for kraftig motstand og lobbyvirksomhet fra både psykoterapeuter og andre alternative behandlergrupper. Vedtaket var provoserende i lys av at samtlige partier har programfestet at tilbudet innen psykisk helse må styrkes, og at det fra både politisk og faglig hold ble skrevet og uttalt mye om at koronapandemien bidro sterkt til å øke psykiske lidelser, først og fremst blant barn og ungdom. 

I januar 2021 vedtok styret i gestaltterapeutforeningen (NGF) å opprette en arbeidsgruppe med følgende to formål: oppnå offentlig godkjennelse av gestaltterapi som profesjon innenfor psykisk helse, og oppnå unntak fra merverdiavgiftsplikten. Arbeidsgruppen skulle ha en koordinerende rolle og trekke på ressurser fra NGF, NFP og gestaltinstituttet (NGI) etter behov i arbeidet med tre prioriterte områder: dokumentasjon (praksis), forskning (effekt), og dialog (helsemyndigheter og politikere). 

Den tosidige hovedmålsettingen nevnt over, bunner i at vi tidlig innså at utsiktene til å bli kvitt merverdiavgiftsplikten for privatpraktiserende psykoterapeuter, var små. Politikerne argumenterer med at all kjøps- og salgsvirksomhet skal ha plikt til å betale merverdiavgift, og at fritak for denne plikten ikke skal brukes til fremme helsepolitiske mål. Altså må reduksjon av brukernes kostnader skje på annen måte. Dette igjen krever en helt annen helsepolitisk godkjenning av vår profesjon enn den vi har gjennom dagens alternative utøveregister. 

Dette har både fordeler og ulemper. For det første er det nesten ingen, hverken av helsepersonell, myndigheter eller politikere, som har begrep om at psykoterapeuter omfattes av Alternativloven og Alternativregisteret. Riktignok har utallige høringsnotater fra enkeltorganisasjoner og NFP bidratt til økt kunnskap om dette, men den kunnskapen forsvinner med utskifting av politikere og myndighetsrepresentanter, og vi forblir en usynlige og underutnyttet som ressurs innen psykisk helse. Derfor vil det på lengre sikt være nødvendig å få til en annen type offentlig godkjenning som behandlere, innenfor eller utenfor et oppgradert og mere differensiert alternativregister. Dette vil ta tid, og plikten til å betale merverdiavgift gjør at det i mellomtiden har blitt enda dyrere for klienter som fra før må betale alt av egen lomme. NFP arbeider derfor parallelt videre med å søke om forlengelse av MVA-unntaket vi hadde til 2021, til andre muligheter er utredet.

Videre må vi hele tiden avveie konsekvensene av hvilke kompetansekrav myndighetene vil stille for å godkjenne vår profesjon; både i forhold til behovet for å bevare vår faglige integritet, og at allerede praktiserende gestaltterapeuter får mulighet til å fortsette sin virksomhet med supplerende utdanning.  Disse sonderingene er avhengig av NGIs engasjement i prosessen. NGI er derfor aktivt med i NFPs utdanningsgruppe hvor samarbeidsprosjekter med ulike kommunale og offentlige helseinstitusjoner utredes. Dette kan kanskje også åpne for offentlig støtte til utdanningsmoduler på NGI.

Strategi

Erfaringen fra forrige kamp for godkjenning av vår profesjon som behandlende psykoterapeuter og medfølgende fritak fra moms (2003-2012), er at det er stor motstand hos helsemyndighetene for å godkjenne psykoterapeuter som gruppe. Hverken NGF eller NFP sto på høringslisten da forslaget til Frivillig utøverregister for alternative behandlere ble sendt ut på høring i 2003. Vi er fortsatt ikke omtalt som en behandlergruppe hverken i loven eller registeret. Det vi kaller veiledende (at vi alle er psykoterapeuter), kaller helsemyndighetene «villedende» (folk kan tro vi er psykologer). Her gjør kompetansestriden med psykologene seg gjeldende. Derfor må vi jobbe med to strategier på en gang, både godkjenning av vår modul som gestaltterapeuter, og bidra i NFPs arbeid for godkjenning av psykoterapeuter generelt.  Samarbeidet befester NFPs rolle som et viktig paraplyorgan og bidrar til å styrke de ulike psykoterapiorganisasjonenes faglige og organisatoriske fundament.

Under prosessen har vi innsett at kanskje er ikke merverdiunntaket den viktigste kampsaken, men heller å oppnå en anerkjennelse i det offentlige helsesystemet slik at vi gjennom ulike avtaler kan nå flere, både i og utenfor institusjonene. Selv om alle privatpraktiserende terapeuter innenfor alternativ behandling – også de som har godkjent helsefaglig bakgrunn – nå er pålagt å betale merverdiavgift, er det verdt å merke seg at det finnes flere privatpraktiserende behandlingsgrupper som slipper dette: herunder leger, psykologer, fysioterapeuter og kiropraktorer. Osteopater, akupunktører og naprapater har midlertidig fritak, i påvente av en vurdering om autorisasjon etter helsepersonelloven. Altså vil en form for helsefaglig godkjenning i prinsippet også kunne før til mva-unntak for enkelte moduler av psykoterapi, men jeg vil også påpeke at ovennevnte grupper skiller seg fra oss ved i større grad å være «behandlere».

Videreføring

Videreføring av arbeidet fremover omfatter:

  • Formidle innsamlet validerende forskning og dokumentasjon på anvendelsen og effekten av psykoterapi/gestaltterapi til både NAFKAM og andre myndighetsinstitusjoner. Formatet på denne informasjonen må tilpasses mottakerne. Dette er et ganske stort arbeid, fordi forskningsbasen er stor, og kriteriene for hva som godtas som validerende varierer med mottakerne. For eksempel beskriver NAFKAM fortsatt vår virksomhet som udokumentert i sin database. 
  • Fortsette sondering med myndigheter og offentlige helseinstitusjoner om samarbeidsmuligheter og faglige krav sammen med NGI og NFP.
  • Støtte NFPs sonderinger om gjenoppretting av unntaket fra mva-plikten til sonderingene om alternativ godkjenning er klarlagt. 

Oppfordring til medlemmene


Vi trenger at medlemmene engasjerer seg og opprettholder sine medlemskap både i NGF og i Alternativregisteret. Selv om det siste for øyeblikket ikke gir unntak fra merverdiavgiftsplikten, trenger vi høye medlemstall som tegn på vår kvalitet, styrke og innflytelse. Medlemskap i Alternativregisteret er fortsatt en kvalitetsgaranti på at vi fyller faglige minimumskrav og videreutvikling, samt har klage- og forsikringsordning. Husk at Alternativregisteret ikke ble opprettet for å gi oss momsfritak, men sikre mangfold og kvalitet til brukerne. Det gjelder fremdeles. 

Rapport: Offentlig godkjenning og MVA-unntak

Skrevet av Redaksjonen

Av: Elisabeth Eie

Rapport fra NGFs ARBEIDSGRUPPE FOR OFFENTLIG GODKJENNING OG MVA-UNNTAK

Todelt målsetning

Som tittelen på arbeidsgruppen tilsier, er vårt mål todelt:

  • på sikt å oppnå en offentlig anerkjennelse og godkjenning av psykoterapi innen psykisk helse
  • oppnå unntak for mva-plikt på psykoterapi/gestaltterapi

I samarbeid med NFP prøver vi også å få gjeninnført unntaket for mva-plikt for en midlertidig (2-3-års) periode, mens dialogen med NAFKAM, embetsverket og politikere for kvalitetssikring og godkjenning av psykoterapi, pågår.

Kontakt og dialog

Hvor og hvordan vi anvender informasjon om vår yrkesgruppe og metode, ikke minst vitenskapelig dokumentasjon, avhenger av hvem vi retter oss mot. Vi er stadig i en utredningsprosess i forhold til pågående offentlige prosesser, som vi må linke oss opp til.

Først på dagsorden står etablering av kontakt med det Kjøsutvalget – et regjeringsoppnevnt spesialistutvalg på psykisk helse, samt dialog med politikere og embetsverket opp mot revisjonen av statsbudsjettet. Videre, sondering med NAFKAMs om kriteriene for revisjon av Alternativnettverket. 

Dokumentasjon av forskning og praksis

Arbeidsgruppen har to representert i NFPs forskningsgruppe, som har utarbeidet en oversikt over forskning som dokumenterer effekt av psykoterapi inklusive gestaltterapi. Men denne forskningen tilfredsstiller ikke nødvendigvis f.eks NAFKAMs krav til omfang på studiene (System Review). En slik storskalaoversikt er arbeidskrevende å sammenstille. 

Vi besluttet å legge kartlegging av produksjonsundersøkelsen blant medlemmene på vent ut ifra uklar målsetting om hvem gjør vi dette for og at vi ikke kan frembringe annen informasjon enn det medlemmene er i stand til å gi. Det vil si at vi antagelig ikke vil få inn ny, annen eller bredere informasjon enn det vi har fra før.

Vi tenker imidlertid at det på sikt kan være et mål for NGF å arbeide videre mot en minimumsstandard for regelmessig rapportering om f eks antall klienter, varighet, egen praksis/institusjonell tilknytning mm, som en integrert del av journalføringen/rapportering , slik at vi som forening til enhver tid har denne dokumentasjonen inne.

—-
Se også tidligere artikler om dette: https://gestaltterapeuten.no/2020/10/seks_grunner_mot_vedtak/

Seks grunner mot vedtak

Skrevet av Redaksjonen

Av: Arbeidsgruppen for opprettholdelse av MVA-unntak ved Norsk Forbund for Psykoterapi

Seks grunner til at Finansdepartementets høringsnotat «Forslag om merverdiavgiftsplikt ved omsetning og formidling av alternativ behandling, kosmetisk kirurgi og kosmetisk behandling» ikke bør vedtas.

Om det vedtas å øke prisen med 25% på komplementær og alternativ psykoterapeutisk behandling vil det øke belastningen på offentlig psykisk helsevern, begrense et velfungerende forebyggingstiltak og ramme de mest sårbare brukerne av disse tjenestene. Norsk Forbund for Psykoterapi (NFP) mener at dette forslaget må avvises fordi:

  • Forslaget mangler en faglig og samfunnsmessig konsekvensutredning
    Merverdiavgiftsplikt vil ramme de mange tusen brukerne av det allerede eksisterende psykiske helsetilbudet utenfor spesialisthelsetjenesten. Dette er ikke konsekvensutredet.
  • Forslaget er basert på misvisende og feilaktig argumentasjon
    Høringsnotatet inneholder konkrete feil og misvisende påstander, som gjør at et eventuelt vedtak vil bli gjennomført på feilaktig og udifferensiert grunnlag. Alle psykoterapiretningene i NFP er anerkjente og følger strenge kvalitetskriterier.
  • Å skjære alle over en kam med et økonomisk virkemiddel gir en urettferdig konkurransevridning og rammer de seriøse, ikke de «useriøse»
    Forslaget åpner også for en uforsvarlig konkurransevridning der helsepersonell med minimal erfaring og utdannelse innen psykoterapi, kan få MVA-unntak, mens andre med lang erfaring, spesialisert, og mulig høyere, utdanning innen fagfeltet blir MVA-pliktige for samme tjeneste.
  • Komplementær behandling innen psykisk helse er en viktig ressurs for allmennleger for å forebygge mer alvorlige lidelser
    25% av sykemeldingsdagene i Norge skyldes tilstander som ikke har en klar diagnose. Vi følger opp folk i livskriser og med lettere psykiske lidelser der offentlig psykisk helsevern har sin begrensning.
  • Medlemmer av NFP tilbyr valgfrihet og kvalitetssikrede tilbud det offentlige ikke kan gi
    1/3 av alle henvisninger til offentlig psykisk helsevern for voksne blir avvist. Mange ønsker og opplever å få god hjelp av medlemmene i NFP.
  • Medlemmene av NFP er en viktig faktor i det forebyggende psykiske helsearbeidet og for å holde folk i jobb
    Vi samarbeider bl.a. med fastleger, DPS, NAV, Barnevern og andre for å bedre den psykiske folkehelsen. Forslaget står derfor i skarp kontrast til politisk målsetning om bedre tilgjengelighet og vil svekke tiltak som bidrar til å holde befolkningen i arbeid.

Utdypning

MVA på komplementær og alternativ psykoterapeutisk behandling får konsekvenser for det totale psykiske helsetilbudet i Norge
Støttende samtaler og psykoterapeutisk behandling gjennomføres ikke kun av psykiatere eller psykologer i spesialisthelsetjenesten eller i kommunal sektor. En betydelig del av dette kliniske arbeidet gjennomføres av terapeuter som sorterer under alternativregisteret gjennom Norsk Forbund for Psykoterapi (NFP). Dette skjer i tett og gjensidig samarbeid med fastleger, DPS, NAV, Barnevern, Modum Bad, HIV-Norge, Frelsesarmeen for å nevne noen. Men samarbeidet skjer utenfor den formelle helsestrukturen og er derfor utilstrekkelig dokumentert.

Hvis myndighetene fortsetter å overse behovet for disse tjenestene, og i tillegg øker prisen med 25% vil det øke belastningen på offentlig psykisk helsevern, begrense et velfungerende forebyggingstiltak og ramme de mest sårbare brukerne av disse tjenestene.

  1. Komplementær behandling innen psykiske helse er en viktig ressurs for allmennleger for å forebygge mer alvorlige lidelser
    Det er anslått at så mye som 25% av sykemeldingsdagene i Norge skyldes tilstander som ikke har en klar diagnose.* Uklare stresslidelser med ikke-diagnostiserbare fysiske og psykiske smerter er et reelt problem for mange mennesker i dagens samfunn. Dette er en utfordring for mange fastleger, og flere samarbeider godt med terapeuter som sorterer under
    alternativregisteret.
  2. Vi tilbyr valgfrihet og kvalitetssikrede tilbud det offentlige ikke kan gi
    Til tross for at fastlegen anser lidelsestrykket som høyt nok til å henvise en pasient, blir 1/3 av alle henvisninger til offentlig psykisk helsevern avvist.** Samtaleterapeuter i NFP følger opp når kommune/bydel og spesialisthelsetjenesten ikke har tilbud eller når behandlingen ikke gir ønsket resultat, eller når behandling krever lenger tid enn det pakkeforløpene kan tilby, eller når det man sliter med ikke faller inn under pasientrettighetsloven, men likevel utløser sykemelding hos fastlegen. Vi opprettholder et medikamentfritt tilbud og tilbyr en valgfrihet for befolkningen.
  3. Vi er en viktig faktor i det forebyggende psykiske helsearbeidet og for å holde folk i jobb
    Livskriser som samlivsbrudd og skilsmisser, uønskete yrkesendringer eller dødsfall i nær familie innebærer en stor belastning for de fleste mennesker. I en sårbar situasjon trenger mange støtte for å stå i eller vende tilbake til arbeid, håndtere omsorgsansvar og livsutfordringer. Våre medlemmer tilbyr faglig kvalitetssikret terapi med kort ventetid og gode resultater. Høringsnotatet skjærer alle behandlere registrert i Alternativregisteret over en kam, og risikerer å kvele etablerte tiltak som holder folk i jobb og bidrar til et bredt og mer tilgjengelig psykisk helsetilbud.

Forslaget om å oppheve unntaket i merverdiavgiftsloven § 3-3 må avvises når det gjelder psykisk helse fordi:

  1. Manglende faglig og samfunnsmessig konsekvensutredning
    Det er ikke gjort en konsekvensutredning om hvordan et slikt pålegg vil ramme det totale psykiske helsetilbudet, og det pågående samarbeidet med offentlige helsetjenester som eksisterer i dag gjennom medlemmene av NFP. Høringsnotatet inneholder i tillegg konkrete feil og misvisende påstander, som gjør at et eventuelt vedtak vil bli gjennomført på feilaktig og udifferensiert grunnlag.
  2. Misvisende og feilaktig argumentasjon
    Høringsnotatet beskriver medlemmene av alternativregisteret som uvitenskapelig og ikke kvalitetssikret. Dette er feilaktige påstander for medlemmene av NFP. De psykoterapeutiske retningene har opptakskrav tilsvarende bachelorgrad, og minst 4-årig deltidsutdanning som grunnlag. Mange typer helsepersonell søker våre utdanninger som klinisk videreutdanning. Mange medlemmer har etter- og videreutdanninger og flere har i tillegg veilederkompetanse, master- eller doktorgrad. Utøverne er forpliktet til kontinuerlig faglig oppdatering og veiledning, og er underlagt etiske retningslinjer med tilhørende klage- og forsikringsordning.
  3. Å skjære alle over en kam med et økonomisk virkemiddel gir en urettferdig konkurransevridning og rammer de seriøse, ikke de «useriøse»
    Forslaget, som åpner opp for at enkelte tjenester kan bli unntatt «når de ytes av autorisert helsepersonell» gir en urimelig konkurransevridning. Det betyr at f eks en helsefagarbeider, helsesekretær eller ambulansearbeider kan utøve gestaltterapi uten mva, mens f eks en sosionom med 20 års erfaring som gestaltterapeut ikke kan det.Om hensikten er å unngå at «useriøse utøvere registrerer seg kun for å unngå plikt til å beregne merverdiavgift», mener vi at en nyansering og gjennomgang av eksisterende registerordning er en mer ansvarlig vei å gå. Dette må gjøres differensiert og i tett samarbeid med de ulike medlemmene av registeret. Ved å skjære alle over en kam og legge MVA på alle registerets medlemmer, virker det som om regjeringen er mer opptatt av å få inntekter på det de vil til livs, enn å styrke det totale psykiske helsetilbudet til befolkningen.

Før et slikt drastisk forslag gjennomføres må det tas en helhetsvurdering av de helsemessige konsekvensene for et allerede presset psykisk helsetilbud i Norge.

Med vennlig hilsen
Arbeidsgruppe for opprettholdelse av MVA-unntak Norsk Forbund for Psykoterapi

Margaret Nilsen Hélène Fellman
Leder NFP (Sign.) Leder Norsk Gestaltterapeutforening (Sign.)

Kontaktpersoner: Rolf Aspestrand, mob.: 94 32 03 04, e-post: rolf@aspestrand.no
Erik Tresse, mob.: 41 52 10 54, e-post: tresse@online.no

MEDLEMMER AV Norsk Forbund for Psykoterapi

Norsk Gestaltterapeutforening – NGF
Norsk Forening for Kunst- og Utrykksterapi – NFKUT
Norsk Forening for Integrativ Terapi – NFIT
Norsk forening for Danseterapi og Kreative kroppsuttrykk – NODAK
Norsk Forening for Analytisk Psykologi – NFAP
Norsk Forening for Psykosynteseterapeuter – NFPT
Psykodramaforeningen i Norge – PiN
Forening for Gestaltterapeuter – FGT

Noter:
* https://www.legeforeningen.no/kurs/2018/1/32666/Print.
** Holman, P.A. (2017, 15. august). Systemsvikt når hver tredje henviste pasient avvises. Dagens Medisin, kronikk og debatt. Hentet fra: https://www.dagensmedisin.no/artikler/2017/08/15/systemsvikt-nar-hver-tredje-henviste-pasient-avvises/

 

Se også: https://gestaltterapeuten.no/2020/08/horingssvar-fra-norsk-gestaltterapeutforening/