helse Arkiver - GESTALTTERAPEUTEN

Betraktninger fra NAFKAMs Pasientsikkerhetskonferanse 2024

På årets pasientsikkerhetskonferanse i regi av NAFKAM (Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin) handlet det ikke bare om trygghet for pasienter. Utøverne er svært opptatt av merverdiavgiften, av faglig synlighet og av anerkjennelse. NAFKAM har registrert et dramatisk frafall i Utøverregisteret for alternativ behandling etter gjeninnføringen av mva-plikten i 2021. Hvilken verdi har registeret for oss som gestaltterapeuter idag?

Skrevet av: Marianne Winnæss

Registeret for alternativ behandling

NAFKAMs oppdrag fra myndighetene er å følge opp pasientsikkerheten i alternativ behandling. De har oversikt over forskning og forvalter utøverregisteret, men de har ikke ansvar for å rydde opp, endre eller stramme inn reglene for å være registrert.

Helsedirektoratet eier registeret og har signalisert at de avventer en gjennomgang av autorisasjonsordningen for psykologer og andre godkjente helseaktører per idag, før de vil ta stilling til mva for utøvere av alternativ behandling. NAFKAM adresserer både kravene til – og fordelene med å være oppført i registeret, og inviterer aktørene til dialog om hva som kan styrke registerets funksjon.

Fra pasientsikkerhetskonferansen til NAFKAM (NAFKAMs bildearkiv november 2024)

Registerets historie – fra bro til kløft

På 1990-tallet var hensikten med etableringen av Utøverregisteret for alternativ behandling å ha en oversikt over komplementære behandlere som kunne vise til forskningsbasert effekt og forsvarlig praksis. Registeret var tenkt å fungere som en bro mellom offentlig og komplementær/ alternativ behandling, som et ledd på veien til offentlig godkjennelse. I dag føles avstanden større ut enn noen gang. Hva har skjedd på veien?

Flertallet av utøverorganisasjonene representert i registeret fra begynnelsen, ønsket en registerordning basert på foreningsautonomi framfor at enkeltindivider svarer til registerets felles kvalitetskrav. Det vil si at medlemmene i alternativregisteret forholder seg til sine foreningers krav til kvalitet og kompetanse, og at foreningene blir godkjent som registrert alternativ utøverorgansiasjon.

I 2004 kom Loven om alternativ behandling, med begrensninger for utøvere av alternative behandlingsformer. Blant annet ble det forbudt å bruke medisinske begreper og å markedsføre metodene som medisinsk effektive.
I 2007 vant foreningen for Tankefeltsterapi gjennom et søksmål mot Helsedirektoratet for å bli godkjent som forening i utøverregisteret. Dette svekket de opprinnelige kvalitet- og utdanningskravene for registrerte foreninger. En lang rekke aktører som kun ønsket sikring av mva fritak, inkludert fiktive foreninger, fikk dermed tilgang til oppføring i registeret.
I 2021 gjeninnførte daværende nestleder i Helse og omsorgskomiteen Sveinung Stensland (H) mva på all alternativ behandling.

Siden da har NAFKAM registrert raskt synkende medlemstall.

Når «alternativ» stempler oss ut

Under en av diskusjonene på konferansen hørte vi fra akupunktørforeningen at fysioterapeuter kan tilby akupunktur i sin praksis etter et fullført “helgekurs”, mens profesjonelle akupunktører med fire års utdanning anses å ikke yte offentlig godkjent helsehjelp, og er dermed mva pliktige.

Dette setter situasjonen i utøverregisteret for alternativ behandling på spissen, og synliggjør frustrasjonen aktørene har til felles over manglende faglig anerkjennelse. Ordet ”alternativt” har blitt en belastede merkelapp som undergraver kompetanse mer enn å sikre den. Hensikten med opprettelsen av registeret, var det motsatte. Myndighetenes unyanserte gjeninføring av mva har bidratt til å forsterke en form for mistro ovenfor seriøse aktører.

Som gestaltterapeuter trenger vi tydelig å definere oss selv som faggruppe – og lande hvor vi mener vi hører hjemme: er vi helseaktører, eller er vi humanister? Skal vi jobbe for anerkjennelse innenfor helse, eller skal vi etablere oss som et alternativ? Hva er i tilfelle vår alternative arena? Er det verdt å jobbe for gjenopprettelse av kvalitetsikringen i alternativregisteret – eller er tiden inne for å se oss om etter en annen tilhørighet?

Forskning på gestaltterapi

Det var ikke bare frustrasjon å dele på konferansen.

Styret i NGF, representert ved Elisabeth Eie og Marianne Winnæss, snakket med prosjektleder Trine Stub fra NAFKAM som er igang med et forskningsprosjekt for å kartlegge gestaltterapi i Norge. Dette er et spennede og velkomment initiativ, som har kommet litt overraskende på oss. Styret i NGF er på ballen og skal samarbeide med NAFKAM om dette.

Vi har tro på at utfallet av forskningen kan bidra til å gi gestaltterapi et løft. Med data om oss innsamlet utenifra, kan vi få kjærkommen støtte i møte med myndigheter, brukere og andre fagmiljøer. En kartleggende spørreundersøkelse er på gang, og den blir mest sannsynlig sendt ut til medlemmer i begynnelsen av 2025.

Hvor går veien videre?

Diskusjonene under konferansen ble oppsummert med flere gode innspill til hva som skal til for å løfte alternativregisteret ut av “krisen.” NAFKAM har gjennomført en spørreundersøkelse blant medlemmer hvor de blant annet spør om interessen for et “bivirkningsregister” for å styrke pasiensikkerheten.

Mange er positive til dette. Vi (styret i NGF) tviler på om oversikt over bi-effekter vil ha en tryggende effekt for våre klienter.

Mange er positive til innføring av felles helsefag i utdannelsene, som et skritt på veien mot offentlig godkjenning. Her kan det være forskjell på hva som er relevante krav for de forskjellige aktørene. Diskusjonen er oppløftende – og en påminnelse om at vi står ved et veiskille som fagmiljø.

Å jobbe for nytt mva fritak er seigt. Ingen myndighetsaktører har hastverk med å gjøre noe med Utøverrregisteret for alternativ behandling, selv om NAFKAMs initiativ til kvalitetsløft er positivt.

Videre dialog med NAFKAM

Det kan virke meningsløst å være medlem i et register som ikke gjør så mye annet for oss nå enn å knytte oss til mva og et dårlig navn. Men det er likevel på denne arenaen, i regi av NAFKAM – at det dukker opp håp om endring. Myndighetene ønsker å identifisere hvem som “kan sies å yte helsehjelp” i alternativregisteret, og diskusjonene om hva som skal til for å få offentlig godkjenning er igang.

Selv om NAFKAM ikke har myndighet til å gjøre noen endringer i registeret, så er de vår dialogpartner og vårt kontaktpunkt mot myndighetene. I tillegg vil NAFKAM forske på gestaltterapi. Vi befinner oss i en spennende, omveltende tid som krever at vi tar tydelig stilling til hvem vi vil være.

Se NAFKAMs egen oppsummering av dagen på https://nafkam.no/pasientsikkerhetskonferansen-2024-fremtiden-til-utoverregisteret

Av Per Terje Naalsund

Henning Herrestad, du har nå skrevet fast for Norsk gestaltterapeutforenings publikasjoner siden 2013 i tillegg til å ha hatt verv i foreningen. Hva har det å engasjere seg i fagmiljøet betydd for deg?

Jeg har aldri vært gestaltterapeut med private klienter. Ved siden av veiledningsgruppen, så har arbeidet i Faglig Etisk Råd, styret i NGF og nå studiegruppen jeg deltar i vært viktige for å bevare og fornye engasjementet for gestaltterapi. Jeg har utviklet stor respekt for dem som faktisk lever av gestaltterapi og kampen de fører for å utvikle gestaltterapi som profesjon.

Gestaltterapeuten.no har nå publisert alle artiklene som du skrev i GESTALT under vignetten «I tiden». Er det noen av artiklene du synes er spesielt aktuelle akkurat nå?

Henning Herrestad er å områdeleder og nestleder i Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging i helseregion Øst (RVTS Øst). Han er gestaltterapeut MNGF og filosof.

Først vil jeg si at jeg er veldig glad for at dere har samlet alle artiklene. Det gir dem et slags nytt liv. Det hender jeg refererer til egne artikler, og da er det flott at det faktisk er mulig å finne dem uten å ha alle årgangene i bokhylla. Hva som er spesielt aktuelt endrer seg hele tiden, men om man bare skal lese en av mine artikler, er kanskje artikkelen «Eksistensialisme og gestaltterapi» stedet å starte.

Er du i gang med en ny artikkel? Hva handler den om?

Jeg har flere ideer til nye artikler, men jeg er ikke ordentlig i gang med en ennå. Jeg har lenge vært opptatt av hva som er den teoretiske kjernen i gestaltterapi. Hva betyr de grunnleggende begrepene om impuls, behov, kontakt, kontaktformer, figur, grunn, felt og så videre? Hva slags prosess beskrives av kontaktsyklusen? Hvor kom denne modellen som beskrives av Perls, Hefferline og Goodman fra? Hva var nytt? Hvordan kan vi forstå denne modellen i dag? Jeg tror nok neste artikkel vil forfølge de samme spørsmålene på en eller annen måte.

Tidligere var du kjent for å jobbe med blant annet selvmordsforebygging og sorgbearbeiding. Hva tenker du om utviklingen på disse områdene de siste årene?

Jeg følger ikke lenger disse områdene tett, men litt på avstand. Det skjer mye faglig spennende på begge områder, selv om det ikke er noen strålende gjennombrudd i forskningen eller i den politiske prioriteringen av disse områdene. Innen selvmordsforebygging har vi jo nå en nasjonal handlingsplan som faktisk skaper ny giv i fagmiljøene. Innen sorgbearbeiding har mitt arbeidssted akkurat deltatt i en forskningssøknad, som hvis den går gjennom, kan gi oss svært viktig ny innsikt og nye verktøy for oppfølging av sørgende som du kan ha tilgjengelig på mobiltelefonen.

Du er nå områdeleder og nestleder i Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging i helseregion Øst (RVTS Øst). Der jobber dere med problemstillinger som ikke bare er individuelle, men også knyttet til samfunnsmessige forhold. På hvilken måte preger din bakgrunn i gestaltterapi og filosofi mulighetene du ser for at helsevesenet kan møte disse utfordringene?

Den preger meg på den måten at jeg hele tiden tenker på mulighetene og utfordringene som del av vår samfunnsmessige organisering. Jeg skrev om dette i artikkelen Om psykiatriske diagnoser og sorg i 2014. Da var komplisert sorg foreslått som en diagnose, nå er den blitt det. Men det trengte ikke være slik. Samfunnet kunne like gjerne organisert hjelpen til mennesker som står fast i sorg på en ikke-medisinsk måte.

Hvilke helse- og samfunns-utfordringer er du og RVST Øst for tiden spesielt engasjert i å utvikle gode støtte-funksjoner for?

Det er stor bekymring fra mange hold for spriket mellom på den ene siden våre stadig strengere lover og sosiale normer knyttet til seksuell atferd og på den andre siden et økende antall ungdommers bekymringsfulle og skadelige seksuelle atferd. Årsakene er sammensatte, men mange unge har ikke klart for seg hva som normalt, hva som er ugreit og hva som er ulovlig. De trenger voksne som tør å snakke med dem om dette, men mange «hjelpere» kvier seg for kleine samtaler.

RVTS Øst har utviklet «Play-it-Right» (https://rvtsost.no/play-it-right). Det er en eske med en pakke kortstokker, et par store, myke terninger og en håndbok. Dette er et hjelpemiddel til å snakke med ungdom og unge voksne om seksualitet. Tanken er å forebygge bekymringsfull og skadelig seksuell atferd gjennom å få i gang gode, reflekterende samtaler. Kortene er en krykke som gjør terskelen lavere for å ta disse samtalene. Vi selger dem, og gir opplæring i bruken digitalt. Man kan nå også kjøpe bare boken alene. Dette er RVTS Østs bidrag til en stor pakke av forebyggende tiltak man kan lese om på www.seksuellatferd.no .

Har vi gestaltterapeuter en plass innenfor det offentlige helsevesenet, synes du? Hvilke tilleggskompetanser ser du som viktige for oss å utvikle, i så fall?

Det er jo mange gestaltterapeuter som har funnet en plass enten som ansatte i det offentlige helsevesenet, eller i samarbeid med fastlegene om å gi et tilbud til mennesker med milde og moderate psykiske lidelser. Jeg synes Elisabeth Eie har gitt en god analyse av hva vi må gjøre for å få en plass innenfor det offentlige helsevesenet som gruppe i «Rapport fra NGFs arbeidsgruppe» i årbok for 2021. Hva slags tilleggskompetanse gestaltterapeuter kan trenge, håper jeg NGF kan komme i posisjon til å diskutere med helsemyndighetene.

Aller sist, hvordan tar du vare på din egen helse?

I år (2022) er jeg 60 år, og merker mer enn før hvor avhengig kroppen er av regelmessig bruk. Jeg har mitt eget lille yoga-program hver morgen. Jeg sverger til sykling og roing og fotturer, langsom og seig bruk av kroppen. Den psykiske helsen krever også en innsats med gode relasjoner og gode rutiner. Hjernen trenger også mye bruk, og det å skrive artikler er for meg en viktig del av å bevare egen helse.

Stikkord: helse

Er vi alternative? Eller yter vi helsehjelp?