En samtale med Anne Molla om hennes praksis som gestaltterapeut.
En samspillende terapeut
Hvorfor begynte du på utdannelsen til gestaltterapeut?
— For meg har det alltid handlet om samspill.
Jeg er vokst opp i en liten by som heter Sauda i Rogaland. Der var jeg så heldig å få være del av et fantastisk godt korpsmiljø. Jeg elsket å spille sammen med de andre. Jeg husker jeg satt på korpsøvelse som 10-åring og så på klokka og håpet at øvelsen aldri skulle ta slutt, at tiden godt kunne stoppe opp litt. Det var så utrolig fint å være sammen. Spille sammen. Mine toner og mine pauser sammen med de andres.
Etter videregående kom jeg inn på konservatoriet. Der kom musikkgleden i skyggen av introjektene innenfor den klassiske musikken om hvordan musikken skulle tolkes. Hvordan man burde og skulle spille. Fokus på prestasjon. Ikke på samspillet. Med skam og sorg dro jeg hjem til Sauda med hurtigbåten. Med fløytekassen i hånda etter bare noen måneder som musikkstudent i Stavanger. Prestasjonsangsten ble lammende, og jeg sluttet å spille.
For å komme videre, måtte jeg ha kroppen min med. Jeg tok fordypning i drama og dans. Etter hvert også kunst og håndverk.
For meg ble gestaltterapien en slags syntese av livsveien jeg hadde gått. Jeg følte meg litt som Askeladden som endelig fikk bruk for alt det jeg hadde lært og tatt med meg på veien.
For meg er det en parallell mellom det å spille musikk sammen og det å være i et terapeutisk samspill.
Hva ga grunnutdannelsen ved NGI deg?
— Den ga meg et solid faglig grunnlag. Og den utfordret meg. Særlig feltteorien ble en aha for meg og ga meg et utvidet syn på relasjon.
Jeg likte godt å lære gjennom å erfare. Men det var også skummelt og krevende med prosessarbeid. Jeg følte meg ofte som Bambi på isen og var redd jeg ikke holdt mål som en kommende terapeut. Jeg husker at jeg flere ganger underveis vurderte å slutte. Men veldig glad for at jeg stod i det. Det er den utdannelsen der jeg har vokst mest.
Hva trengte du å lære mer om — eller utvikle — etter grunnutdannelsen?
— For meg ble det viktig å bli kjent med meg selv i terapeutrollen. Finne min måte å være terapeut på. Jeg trengte å løsrive meg fra det jeg opplevde som introjektene innenfor gestaltterapien. Hvordan jeg trodde jeg burde og måtte oppføre meg som en «skikkelig» gestaltterapeut. Etter hvert opplevde jeg at her er det plass til meg og min måte. Det har vært helende for meg.
Terapeutpraksis på heltid
Du har nylig gått over fra fastjobb som lærer til å satse på egen terapeutpraksis på heltid. Hvordan var prosessen og hvordan opplever du din hverdag nå i ettertid?
— Det var kjempeskummelt å si opp en fast jobb!
Selv om jeg har tatt overgangen gradvis, var det et stort skritt for meg da jeg høsten 2020 sa opp min faste jobb som lærer og sluttet som kursholder i Mitt Valg. For første gang i mitt liv skulle jeg ha bare en jobb. Og for første gang skulle jeg ikke få hele eller deler av lønnen min fra en arbeidsgiver.
Jeg har en støttende mann, og vi ble enige om å gi det ett år. Jeg kunne kjenne på mot, frihet og mestring i det ene øyeblikket og en intens frykt for økonomi og ansvar i det andre.
Og så har det gått over all forventning. Jeg har hatt god pågang av klienter og jeg trives godt som selvstendig næringsdrivende. Det er masse nytt å lære i faget, som menneske og terapeut. Og ikke minst om regnskap!
Jobber du på egenhånd eller i et kollegium?
— Jeg har privat praksis i Stavanger sentrum. Jeg har vært så heldig å få leie lokale i et bygg med andre gestaltterapeuter. Vi møtes jevnlig for kaffe og kollegaveiledning. Det har betydd og betyr mye.
Tjener du nok som terapeut? Og hva er «nok» for deg?
— Bruttolønna er ok, men etter at faste utgifter, moms og skatt er betalt sitter jeg ikke igjen med mye. Det blir sårbart.
Hvordan markedsfører du deg?
— I oppstarten da jeg skulle nå ut til nye klienter, fikk jeg et godt råd fra en gestaltkollega: å annonsere gjennom Google Adwords. Det har fungert bra for meg. Når klienter for eksempel søker på parterapi i Stavanger, så har jeg betalt Google for at mitt firma kommer høyt opp i søket.
Jeg har en hjemmeside med online booking. Og flere klienter forteller at det var avgjørende for at valget falt på meg at de kunne booke selv på nettet.
Hvor mange klienter har du per uke?
— 15-20. Hvor lenge de går hos meg, varierer veldig.
Merker du typiske trekk blant klientene dine, som alder, kjønn, yrke, tidligere erfaring med terapi?
— Dette går i bølger. I sommer har jeg hatt et flertall av unge menn som søker terapi. Det har vært veldig forfriskende og spennende. Jeg elsker at dette er organisk.
Ellers opplever jeg at jeg ofte får klienter som jobber med livstemaer jeg er opptatt av og kjenner meg igjen i.
Utviklingsområde: Parterapi
Hva er du spesielt interessert i nå? Tar du videreutdanning? Annen utdanning? Egenstudier?
— Nå er jeg spesielt interessert i parterapi. Etter grunnutdanningen hadde jeg bare hatt én samling med parterapi. Det kjentes altfor lite til å skulle starte med par. Jeg har deltatt på flere av Vibeke Visnes sine workshops om arbeid med par. Og jeg har vært så heldig å få være med som en av terapeutene i hennes forskning. Det har vært utrolig lærerrikt. Så takknemlig for og inspirert av Vibeke sitt krafttak for å løfte frem og forske på faget vårt. Jeg opplever at parterapi er komplekst og umiddelbart i sin form. Og i starten har jeg vekslet mellom å kjenne at dette er utrolig gøy og spennende til å føle meg som den dårligste parterapeuten i hele Nord-Europa.
Meditasjon, kollegaer og veiledning
Hvordan har du utviklet deg som terapeut?
— Jeg har blitt tryggere. Stoler mer på egen varhet på feltet og tør å intervenere ut fra den i større grad. For meg er en god terapeut varm, tilstede, trygg og dyktig i sitt fag. Humor og kreativitet er viktig for meg.
Gjør du noe spesielt for å ivareta deg selv som terapeut?
— Jeg har praktisert trancendental meditasjon i snart 20 år. Det hjelper meg å komme hjem til meg selv, fornye og få hvile til kropp og sjel.
Jeg har uvurderlig støtte i min gode venninne og kollega som også er gestaltterapeut. Vi møttes på studiet og har fulgt hverandre siden. Vi sender hverandre små meldinger i hverdagen, går turer på stranden, møtes på kafebesøk og kollegaveiledninger. Dette har vært helt avgjørende for at dette ikke skulle bli for skummelt og ensomt.
Og så er det veiledning. Et must! Den er både en trygg faglig havn og en inspirasjon til vekst og utvikling.
Bruker du diagnoseverktøyet utviklet ved NGI eller andre kartleggingsmetoder?
— Jeg bruker Daans diagnoseskjema og Vibekes nye modell for parterapi.
Er det noe spesielt du savner eller skulle ønske kunne være til støtte for deg i praksisen din i dag, enten faglig eller praktisk?
— Det som virkelig hadde gjort en forskjell for meg som privatpraktiserende gestaltterapeut nå om dagen, var om momsplikten på gestaltterapi blir fjernet.
Gestaltterapien som fag
Hvordan plasserer du deg innenfor psykoterapien? Vil du si at du driver med gestaltterapi, eller at du driver med psykoterapi der du tar i bruk elementer fra gestaltterapien?
— Jeg vil si at jeg praktiserer gestaltterapi. Det er fundamentet jeg står på faglig og brillene jeg ser gjennom når jeg jobber og intervenerer.
Støtter du deg til andre metoder?
— Ja, jeg støtter meg til og blir inspirert av andre metoder. Jeg har for eksempel tatt kurs i traumearbeid gjennom Nicabm, emosjonsfokusert terapi og mindfulness for psykoterapeuter med Tara Brach. Jeg har også deltatt på schizofrenidagene for å nevne noe.
Har du noen forbilder blant psykoterapeuter?
— Mine tre veiledere Nina Wadel, Vibeke Visnes og Vikram Kolmannskog er forbilder jeg strekker meg etter. Jeg beundrer at de står tydelig i den gestaltfaglige forankringen og samtidig utøver psykoterapi med sin egen signatur.
Hvis du skulle beskrevet gestaltterapi i en setning, hva ville det vært?
— Rom til å være.
Anne Molla er gestaltterapeut MNGF og har egen praksis i Stavanger. Nettside: https://samtalestavanger.no
