Stikkord: Gestaltcoach

IDG – indre utviklingsmål!

Skrevet av Redaksjonen

Av: Per Terje Naalsund

En bevegelse med mål om å nå hele verden er nå i gang! Bevegelsen kaller seg Inner Development Goals – IDG. Denne bevegelsen arbeider for å få politikere, organisasjoner, bedrifter og privatpersoner til å innse behovet for og nytten av indre vekst. 

Gestaltterapi

For gestaltterapien kan dette se ut som en mulighet for å få realisert potensialet vårt. Selve grunnlaget for gestaltterapien, Perls, Hefferline og Goodmans Gestalt Therapy fra 1951 hadde undertittelen «Excitement and Growth in the Human Personality». Helt siden begynnelsen på gestaltterapiens historie har gestaltterapeuter vært opptatt av hvordan den kan tas i bruk utenfor psykoterapien – i bedrifter, undervisning, for selvutvikling og til og med i samfunnsutvikling. 

Sverige

Bevegelsen har sitt utspring i Sverige. Der har den fått oppmerksomhet i nyhetene. Stockholm Universitet, Stockholm School of Economics, Det karolinske instituttet for sosial bærekraft og Lund Universitet er blitt akademiske partnere for bevegelsen. Bedrifter som IKEA, Ericsson, Husqvarna-gruppen, Stena og Spotify samarbeider med den.

Mobilisering i Norge

Her i Norge er det dannet 6 «hubber» som nå jobber med å gjøre IDG kjent. En av dem er IDG Relate2change Oslo Hub, som NGI-lektoren Christin Winther ved Senter for relasjon og endring leder sammen med Cecilie Dale og Kristiane Rivedal.

Det har allerede vært arrangert flere nettverksmøter i Norge, og blant samarbeidspartnerne er PwC Norge og Solstrandprogrammet. De 5 hubbene samarbeider med hverandre, og i tillegg til «IDG Relate2change Oslo Hub», er de andre hubbene «IDG Oslo Awake Hub», «FredrikstadIDGHub», «Social Impact Lab Bergen», «United Cities Norsk Bærekraftsenter» (i Trondheim) og «IDG Hub Sørlandet» (i Kristiansand). 

Aktivitet 

Nå inviterer Relate2change-hubben til neste møte 29. mars, i NGIs lokaler i Sandvika. Dette arrangementet skal se nærmere på hvilken rolle relasjonskompetanse kan spille i arbeidet for en bærekraftig framtid.

Senter for relasjon og ledelse planlegger videre en minikonferanse 21. juni i Oslo. «Hva kan skje når forskjellige fagretninger, organisasjoner, bedrifter, frivillige, akadmia og de offentlige institutsjoner går sammen i IDG-arbeidet og samarbeider for å få IDG ut i verden? Det er et spennende momentum nå» lokker Christin Winther med på hjemmesiden. 

Også Norsk gestaltinstitutt har planer. I en podcast fra instituttet forteller Winther om pilot som skal tilbys fra høsten av, der en kan få opplæring i å bli IDG-veileder i bedriften en jobber i og også få veiledning i arbeidet med IDG-prosjekter i egen bedrift.


FNs bærekraftmål

Satsingen på IDG er knyttet til FNs bærekraftsmål. FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Den norske regjeringen vedtok i april 2022 en egen nasjonal handlingsplan for dette. Denne koblingen til bærekraftssatsninger bidrar til å gi IDG stort internasjonalt momentum. EU-parlamentet nevner til og med IDG som en forbilledlig bidragsyter i deres eget vedtak om implementeringen og gjennomføringen av bærekraftsmålene.  

IDG som verktøy for å nå målene

Hvordan skal vi menneskeheten nå bærekraftsmålene innen 2030? IDG mener det knapt er mulig å tenke seg uten at det skjer en endring av måten vi tenker og handler på. Skal menneskeheten klare dette, må vi gjøre IDG til selve verktøyet for å nå de andre bærekraftmålene.

IDG har første rekke identifisert de ferdighetene som menneskeheten trenger for å klare denne omstillingen. Disse ferdighetene har de så satt i et system. De har kalt dem evnen til:

  • Å være
  • Å tenke i et holistisk perspektiv
  • Å være i relasjon
  • Å samarbeide
  • Å handle for å skape endring

Nå er de i gang med arbeidet med å gjøre alle som ønsker en bærekraftig framtid oppmerksomme på potensialet i disse ferdighetene. Parallelt støtter de etableringen av internt utviklingsarbeid i denne retningen innenfor organisasjoner og forretningsliv. 

 

De svenske initiativtagerne

Hvem er det som står bak denne bevegelsen? Initativtakerne bak IDG har etablert tre svenske bedrifter som nå er drivende i dette arbeidet.

Bærekraftskommunikasjonsbyrået

Det ene firmaet er kommunikasjonsbyrået The New Division. Det er ledet av Jakob Trollbäck og Hannah Boman. Trollbäck stod bak selve den grafiske utformingen av ikonene for FNs bærekraftmål i 2015. Han dannet siden The New Division for å tilby bærekraftsinitiativer mer virkningsfull kommunikasjon.

Psykologi-appen

Det andre firmaet er 29k. Det er et app-selskap innen mental helse, indre utvikling og ledelse. Det ble grunnlagt av Erik Fernholm, Niklas Adalberth og Tomas Björkman, og er en non-profit organisasjon. Deres satsningsområde er å gjøre «evidensbaserte psykologiske verktøy skalerbare, elsket og gratis, til beste for fellesskapet.» Som det står på nettsiden deres: «Vi må styrke mennesker og deres evner til å skape sunne miljøer omkring seg, også for andres skyld. Vi tror at det er en av de viktigste tingene vi kan gjøre globalt sett, og at det er gjennom indre bærekraft og indre vekst at vi kan navigere og skape et mer bærekraftig samfunn.»

Fellesskapsbyggeren

Den tredje bedriften er Ekskäret. Lederen av Ekskäret, Tomas Björkman, er også med i ledelsen av 29k. Dette er en non-profit-organisasjon som har som mål å «fasilitere samskapingen av et mer bevisst og bærekraftig samfunn.» Utgangspunktet for virksomheten deres var til å begynne med øya Ekskäret i skjærgården utenfor Stockholm. Der har de etablert en virksomhet som kan minne om Esalen. I vakre omgivelser arrangerer de ungdomsleire, kurs i personlig utvikling og andre utforskende møter for indre vekst og sosial endring. Siden har de i Stockholm etablert Klusteret, som skal være et møtested for et kluster av initiativer for bærekraftig samfunnsutvikling. De holder også på å bygge opp en app kalt Anywhere som skal bli en digital møteplass for samfunnsutvikling og indre vekst. https://29k.org/inner-development

IDG-konferanse i høst

IDG arrangerer sitt 3. IDG Summit 11.–12. oktober i Stockholm – og på nett. Agendaen for denne sammenkomsten er å «explore what the “IDGs in Action” look like, and connect the dots towards a purposeful and sustainable future.» 

Kritikk

Det er såvidt jeg kan finne ikke rettet noen kritikk mot IDG-bevegelsen i Sverige. I Norge har religionsfilosofen Simone Kotva skrevet et debattinnlegg i Vårt land i september 2022, der hun hevder blant annet at «å bruke mindfulness i en vestlig tilegnet versjon og i et samfunn som er individualistisk, kommer heller til å forsterke selvopptattheten som står i veien for å ivareta miljøet». Debattinnlegget er dessverre bak en betalingsmur, så jeg har ikke fått lest det.

Gestaltterapeuten skal forsøke å følge bevegelsen videre, og planlegger nye saker om utviklingen.

Denne artikkelen ble første gang publisert 23. mars 2023. Den ble endret 18. april 2023 for å få med at det er ikke bare 5, men 6 aktive hubber, og der de 6 hubbene ble omtalt med navn. 

 

Paradoksal endring

Skrevet av Redaksjonen

Intervjuet av: Monica Wegling  

I 2018 var Maren Haugeto tredjeårsstudent ved NGI og skrev artikkelen «Paradoksal endring» i GESTALT nr 1/2018. Gestaltterapeuten har tatt en prat med henne fire år etter.  

Når ble du uteksaminert fra NGH?
– Som gestaltterapeut i 2019, og som gestaltcoach tre år før det.

Hva skrev du om i spalten «Studentliv»?
– Jeg tok utgangspunkt i skrivesperren som oppsto da jeg satte meg ned for å skrive i spalten, og skrev om den paradoksale endringsteorien. 

Oppgaven var jo helt åpen, vi kunne skrive om hva som helst. Ofte blir friheten en byrde og ting tar ofte mer tid. Så jeg sto og tenkte «hva i all verden skal jeg skrive?» og teksten ble basert på det som skjedde der og da. 

Hvorfor var dette et viktig tema for deg?
– Paradoksal ending er kanskje det teoretiske begrepet som har fascinert meg mest i gestterapifaget. 

Det er spennene både slik vi møter det i konkrete situasjoner i hverdagene, men også for meg som ønsker å gjøre endringer raskt, fikse ting og ordne opp. De virkelig viktige sakene i livet, lar seg jo ikke fikse på den måten. Så i det siste har jeg vært fascinert av det motsatte, av ikke-streben og av hva som kan skje når vi slipper opp… Så jeg opplever tematikken frustrerende og tiltrekkende på samme tid, og ikke minst viktig fordi det ligger noen fantastiske muligheter der. 

Hva tenker du nå om det du skrev/refleksjonene dine i spalten?
– Det var et hyggelig gjensyn, og gøy å reflektere over det temaet og mine erfaringer nå som jeg er et annet sted. 

Den paradoksale endringsteorien er en del av livet fremdeles, og et konkret eksempel var da jeg en periode var sykemeldt og ble tvunget til å ta ting i sitt eget tempo. Jeg var jo en utålmodig person og vant til å være sterk, men jeg så jo at jo mer og raskere jeg vil fikse situasjonen, desto lengre tid ville det ta. Men nå måtte jeg ta det med ro og erkjenne at situasjonen ikke kunne fikses raskt. Erkjennelsen ga meg en opplevelse av å måtte ile langsomt.

Hva gjør du nå?
– Jeg er seniorkonsulent i konsulentselskapet til Handelshøyskolen i Bergen. Grovt sett handler jobben min om utvikling av mennesker i organisasjoner og i næringslivet, inkludert lederutvikling og konflikthåndtering.

Hvordan bruker du faget i dag?
– Jeg bruker det ikke som terapeut, men i arbeidet mitt har det definitivt vært nyttig. Overordnet sett har varheten vi blir trent igjennom terapistudiet vært viktig. Det har jo alt å si for å kunne lese mennesker og for best mulig å være i kontakt med folk. Tune meg inn, så og si.   

Et eksempel er hvordan jeg mye mer enn før legger vekt på det usagte når jeg jobber med enkeltmennesker som skal prøve å mestre livet og jobben bedre. Da er det helt grunnleggende å få med seg den informasjonen som ligger i det usagte, og kroppsspråk blir veldig viktig. Studiet har også hjulpet meg til å være obs på mine egne tolkninger i møtet med andre. Jeg har fått utviklet evnen til å få med meg mye mer av hva som skjer mellom meg og andre mennesker i et rom enn det jeg hadde tidligere. Det er essensielt for utviklingsarbeidet jeg gjør. 

Tror du studiet på noe måte endret deg som person?
– Jeg ville nok endret meg på ett eller annet vis gjennom alle årene uansett, men jeg er glad jeg har hatt med meg gestaltterapien som en slags kompanjong. Dessuten har jeg nok endret meg på litt andre måter enn jeg ville gjort ellers, og da er jeg jo tilbake til endringsteorien egentlig. 

Fordi jeg jobber med utvikling, som jo er å bidra til at andre utvikler seg, håper jeg at jeg er mer ydmyk for paradoksene i livet enn jeg var tidligere. Ikke minst tror jeg at jeg bedre kan anerkjenne kompleksiteten i endring og i det å endre seg.  

Gestaltterapeut vs Gestaltcoach: GPO — hvem er vi og hva gjør vi?

Skrevet av Redaksjonen

Av: Styret i GPO v/ Tore Gustavsen og Kristin Borge-Hansen

I spalten differensiering i Magasinet Gestalt #2 2019 inviterer Rolf Aspestrand til en faglig dialog der vi kan lære mer fra hverandre – om hvem vi er og hva det framover skal bety å titulere seg som gestaltterapeut MNGF i Norge. Aspestrand viser til at GPO (Gestaltpraktiserende i Organisasjoner) støtter opp om behovet for differensiering, samtidig som skillet mellom de ulike tjenestene ikke alltid er tydelig nok. GPO tar imot oppfordringen fra Rolf og ønsker å belyse hvordan GPO som medlemsorganisasjon bidrar til differensiering og gestaltfaglig utvikling for sine medlemmer.

 

Organisering
GPO er en medlemsorganisasjon som er opptatt av å lage et faglig miljø for Gestalt Praktiserende i Organisasjoner. Vi som er medlem i GPO jobber i og med komplekse organisasjoner og med gestalt som metode. Vi har behov for å ha et sted hvor vi kan møtes, diskutere, utveksle erfaringer og ideer. Kriteriet for å bli medlem er at du er utdannet coach eller terapeut fra Norsk Gestalt Institutt- Høyskole eller tilsvarende utdanning godkjent av EAGT.

Visjon og faglig identitet
GPO sin visjon «Vår metode – din styrke» viser medlemmene at vi støtter opp under gestalt som metode i alt vi gjør, og er derved retningsgivende for våre ulike aktiviteter som workshops og gestaltsalonger. For eksempel har vi en årlig gestaltsalong for våre akkrediterte medlemmer hvor vi nettopp drøfter hva coaching er, til forskjell fra terapi. Dette for å trygge medlemmene i arbeidet som gestaltcoach og for å bygge og utvikle vår faglige identitet.

Coaching er forskjellig fra terapi
GPO er opptatt av å tydeliggjøre forskjellen mellom terapi og coaching. Nettopp fordi det er en forskjell. Selv om mange strever med å se den, er det en viktig forskjell. Gestaltcoaching kan også ha en 3. parts bestilling. Dette kan innebære at arbeidsgiver forventer at en medarbeider eller leder skal gå i coaching for eksempel som en del av et program. I slike situasjoner kreves det ekstra varhet rundt utøvelse av roller og etikk.

I GPO sin bransjestandard har vi definert coaching som følger:

Gestaltorientert coaching er relasjonell, opplevelsesbasert og prosessorientert; metoden er eksperimenterende og kreativ og baserer seg på konfluent pedagogikk.

I gestaltteori er kontakt svært sentral, spesielt for læringsåpenhet og -villighet. Denne kontakten bidrar til engasjement og energi og er sentral når læring skal skje. En vellykket coachingrelasjon forutsetter høy grad av tillit og trygghet. Det er derfor viktig at det tidlig i relasjonen er fokus på lav hierarkisk forskjell mellom coach og coachee.

Gestaltcoacher jobber med tematikk som relasjonskompetanse, konflikter og utvikling i en organisasjonskontekst. Gestaltcoaching skiller seg fra andre coachretninger som f.eks. livscoaching. I likhet med de forskjellige retninger innen coaching i det norske og internasjonale markedet, har gestaltcoaching et positivt syn på menneskers mulighet til samhandling og utvikling.

En coachingrelasjon forutsetter også en kontrakt som beskriver mandat og bestilling for oppdraget som skal utføres. Kontrakten skal beskrive pris, tidsomfang med oppstart og slutt, avbestilling m.m.

Det vil likevel være grenseoppganger til andre profesjoner. Gestaltcoaching er ikke terapi og coachen skal ha en bevissthet om når en coachee trenger støtte som overgår det coachen er kvalifisert til å gi. Temaer som trauma, psykisk helse og vanskelige nære relasjoner i fortid er eksempler på temaer som ligger utenfor det en gestaltcoach skal arbeide med.

Vårt teoretiske grunnlag
GPO har en faglig plattform og et teoretisk grunnlag som er tydelig definert. Det teoretiske grunnlaget for gestaltcoaching er de filosofiske retningene fenomenologi, holisme og eksistensialisme. Den faglige plattformen kjennetegnes av et positivt menneskesyn og er bygget på prinsipper om at coaching er relasjonell, opplevelsesbasert og prosessorientert. Coaching er opptatt av hvordan vi påvirker hverandre gjennom varhet i situasjonene vi befinner oss i. Det positive menneskesynet viser hvordan endring hos den enkelte er mulig. Coachingsamtalene har fokus på relasjonen mellom coach og coachee. Sammen skal de utforske forståelse av opplevelser i nåtid, egne mønstre og verden. Det finnes en hensiktsmessig motivasjon bak enhver atferd. Det tas utgangspunkt i at alle gjør så godt de kan ut ifra betingelser og rammer og coacheens/kundens erfaring og forståelse tas på alvor. Motstand kan gi coachen nyttig informasjon og det vektlegges skille mellom både observasjon av fenomener og tolkninger. Motstand betraktes som nyttig informasjon under prosessarbeidet.

Etiske retningslinjer
Et annet viktig aspekt for utøvelse av gestaltcoaching er inhabilitet og blanding av roller. Når oppdrag eller prosjekter defineres, er det viktig at coachen vurdere om det er grunner til ikke å ta oppdraget. Dette gjelder for eksempel når oppdraget er uklart, det foreligger en skjult agenda, coachen har nærhet til oppdragsgiver eller at det er rollesammenblanding. Interne coacher skal være særlig bevisst sin rolle i organisasjonen. Eventuelle etiske utfordringer knyttet til konkurrerende interesser avklares med både oppdragsgiver og coachee. Faglig usikkerhet og etiske spørsmål i den innledende fasen og underveis i oppdraget er også tema for veiledning. Eksempel på etisk spørsmål kan være rolle og 3. part, som nevnt ovenfor.

Medlemskap og tittelen MGPO
GPO tilbyr forskjellige typer medlemskap, som for eksempel ordinært, akkreditert, student eller pensjonistmedlemskap. Alt etter hva som passer medlemmets livsfase og situasjon. 

Akkreditert medlemskap gir rett til å bruke tittelen MGPO og medlemskapet betinger at du går i regelmessig veiledning hos godkjent veileder etter retningslinjer vedtatt av GPO. Veileder skal ha gjennomført veilederutdanning fra NGI eller annen gestaltveilederutdanning godkjent av GPO.

Veiledning har til hensikt å bistå coachen i å utøve sin virksomhet i tråd med gestaltmetodens filosofiske og faglige grunnlag. Veiledning er en faglig arena for å diskutere eventuelle etiske spørsmål som oppstår i den profesjonelle relasjonen.

Det er flere med utdanning fra NGI som arbeider direkte i og med en organisasjon. Det være seg team- og organisasjonsutvikling, konfliktarbeid og relasjonsledelse. Enten i en rolle som organisasjonskonsulent, HR konsulent osv. Eller som del av oppgavene som coach eller terapeut. GPO søker å gi faglig oppdatering til sine medlemmer også innen disse områdene. 

Differensiering i Gestalt-mangfoldet
Aspestrand skriver i sin artikkel at mangfoldet under benevnelsen «Gestalt» er med på å gjøre profesjonen gestaltterapeut MNGF utydelig. Ved å belyse hva og hvordan en gestaltcoach arbeider og ikke minst GPO sine forventninger til og rolle ovenfor sine medlemmer, håper vi at styret i GPO har bidratt med både differensiering og læring. Er du fortsatt vitebegjærlig, kan du lese mer på www.gpo.no.

 

Mye gull i motstand

Skrevet av Redaksjonen

Av: Ann Kunish

 —  Jeg har alltid jobbet med den menneskelige siden av teknologien. Fra å være en A4-konsulent som var opptatt av å gi råd og styre prosessene, legger jeg nå mye mer vekt på det relasjonelle, forteller Anne Karen Breivik.

(Privat foto)
Navn: Anne Karen Brevik – Arbeidssted: TietoEVRY, Oslo – Gestaltcoach og Gestaltterapeut MNGF

Hvordan har kunnskap om gestaltcoaching og – terapi preget deg som konsulent?

Gestaltmetoden passer godt i sammenhenger der endringer kan komme fortere enn mange ønsker eller klarer å håndtere. I tillegg merker jeg at det gjør godt å kjenne at det fremdeles er mulig å utvikle noe nytt etter så mange år i samme bransje og på samme sted. Som rådgiver/konsulent kommer jeg inn i både pågående og nye oppdrag. Jeg opplever høye krav til at jeg skal kunne forstå andre mennesker og sette meg inn i andres arbeidssituasjon. Det å se og beskrive behov og jobbe med endringshåndtering og motstand har dessuten vært en del av min oppgave i forbindelse med utvikling av IT-systemer. Motstand er energi, og det er mye gull å ta tak i der i et samarbeid.

Det har vært en gradvis prosess — jeg merker at jeg jobber mer prosessorientert nå enn jeg gjorde for ti år siden i begynnelsen av mine gestaltstudier. Fra å være en A4-konsulent som var opptatt av å gi råd og styre prosessene, legger jeg nå mye mer vekt på det relasjonelle. Jeg er mer nysgjerrig på hva som skjer underveis.

Hvordan jobber du med konsulenter i egen organisasjon?

Jeg er opptatt av å legge vekt på hvordan vi påvirker og blir påvirket av de feltene vi er en del av. Hva legger jeg merke til når jeg som konsulent starter opp hos en ny kunde? Hvor mye sjekker jeg ut med kunden, og hvor mye kjører jeg bare i vei? Det er viktig at jeg er bevisst på hvordan jeg påvirker og påvirkes som konsulent, og gir meg selv tid til å kjenne etter. Jeg gjennomførte en gang en enkel øvelse i en workshop der jeg ba deltagerne «mingle» med hverandre som om det var første møte med en kunde. Etterpå ba jeg dem dele det de la merke til. Jeg kjente på et engasjement i øvelsen og i felles refleksjon i etterkant. Tilbakemeldinger jeg får etter slike øvelser er at det er givende og nyttig.

Er det noe i gestaltteorien du merker at du støtter deg spesielt mye til når du jobber med konsulenter eller i bedriftssammenheng?

Absolutt — jeg tenker først og fremst på Zinkers erfaringskurve. Jeg bruker den på en måte der det å ha en felles forståelse for å komme videre i en prosess er viktig. Den er nyttig både i samarbeid med andre konsulenter og i samarbeid i en gruppe hos kunden. For å bevege seg fremover trenger gruppen et felles bilde av hvor de er nå, hvordan mobilisere og gå til handling sammen. Min erfaring er at Zinkers modell er forståelig.

Det er også nyttig å reflektere sammen over fokus. Hva er jeg mest oppmerksom på, hva befinner seg i bakgrunn? Det høres kanskje ut som en selvfølge, men min erfaring er at det absolutt ikke er det; det kan sprike stort i en arbeidsgruppe. Det kan være et aha-øyeblikk å bli klar over forskjellige fokus når jeg påpeker det åpenbare. Det er viktig å bruke nok tid på å kjenne på eget fokus og sjekke ut med andre hvor deres fokus er. På den måten opplever kunder at det som skjer, skjer i feltet.

Du snakker om gestaltteori med kunder og medkonsulenter?

Jeg bruker som regel andre ord — jeg beskriver modellene i dagligspråk. Jeg kan bruke metaforen om hoppkanten på en hoppbakke når det gjelder å være koordinert og en ha felles forståelse før vi går til handling — armer og ben må jobbe samlet for at det ikke skal gå fryktelig galt.

Hvordan stilte arbeidsgiveren seg til at du har vært under utdanning?

Mine ledere i denne perioden har vært veldig positive og lagt til rette for at jeg skulle få det til. Dessuten er det tydelig at bedriften er interessert i min relasjonskompetanse og ønsker bidrag fra meg under egne samlinger.

IT-bransjen er preget av konkurranse og resultater. Opplever du kræsj mellom prosesstenkning og kravene til leveranse?

Jeg har vært så mange år i bransjen at jeg føler meg trygg, i hvertfall trygg nok til å forsøke å innføre mer relasjonell jobbing. Men noen ganger skulle jeg ønske jeg kunne ha en observatør, noen å spille ball med i etterkant, for å forstå hva som skjer og få feedback. Samtidig opplever jeg at de gangene jeg er var på at noe nytt holder på å skje, er jeg ofte i stand til å være min egen observatør. Det gjelder å støtte meg selv slik at jeg kan ta tak i det som oppstår. Jeg har alltid jobbet med den menneskelige siden av teknologien. Når jeg plusser på den relasjonskompetansen som ligger i gestalt, kan det nesten ikke bli bedre.

  • Anne Karen Breivik har jobbet i IT-bransjen siden 1990, stort sett som konsulent og prosjektleder, men også som mellomleder. Hun jobber nå i TietoEVRY. 
  • Hun har en tverrfaglig bakgrunn innbakt i sin IT-hovedfagsgrad fra UiO, og har også studert organisasjonspsykologi, samarbeid og ledelse som et tillegg på midten av 90-tallet. 
  • Hennes reise innenfor gestaltteori begynte med en toårig utdannelse i det som het tverrfaglig videreutdanning i gestaltveiledning hos VID (Vitenskapelig høyskole) i Bergen fra 2009-2011. Derfra gikk ferden til Norsk Gestaltinstitutt, der hun studerte i tidsrommet 2014-2019. 
  • Hun er gestaltcoach og gestaltterapeut MNGF.

Anne Karen Breivik ble intervjuet av Ann Kunish