Helseminister Jan Christian Vestre tok seg tid til å spille inn en hilsen til deltakerne på årets pasientsikkerhetskonferanse, som ble vist på storskjerm. Budskapet handlet om hvordan pasienter bør få mulighet til å ta «informerte valg» for egen helse. At helseministerens ansikt dukket opp på storskjerm på konferansen for utøvere av alternativ og komplementær behandling, kan ses som et lite, men betydelig skritt mot en anerkjennelse av at bransjen møter et behov i samfunnet. NAFKAMs tredje årlige konferanse gikk av stabelen 21. oktober, og NGF var tilstede.
skrevet av Marianne Winnæss
Et bredere perspektiv
I år fikk vi innblikk i hva som bidrar til pasientsikkerhet i behandling utenfor offentlig helsevesen fra flere perspektiver – med innlegg fra pasientorganisasjoner, et utvalg av utøverne og fra offentlige helse aktører.
Pasientorganisasjonene (Kreftforeningen og Revmatikerforeningen) la vekt på kunnskap og kommunikasjon, og viste til utstrakt bruk av alternativ og komplementær behandling blant sine medlemmer. Trygghet, mener de, henger sammen med utøverens utdanning, dokumentert forskningsbasert kunnskap, og ikke minst god kommunikasjon mellom behandler og pasient.
Jan Magne Tordenstjerne Sørensen fra Hvite Ørn holdt et sterkt personlig innlegg om betydningen av behandlingsmangfold i hans vei ut av en schizofreni diagnose. Han trakk frem både sjamanisme og alternativ psykoterapi som viktige støttespillere i hans prosess.
Akupunkturforeningen løftet fram sine egne etiske retningslinjer og kvalitetskrav – som de mener overgår kravene i alternativregisteret. De stiller også spørsmål ved alternativregisterets reelle betydning for pasientsikkerheten. At de likevel deltar på konferansen med både innlegg og representanter, tyder på at de ser på den som noe mer enn en samling om pasientsikkerhet – det er også en arena for fokus og fellesskap.
Carina Holandsli og Melinda Meyer representerte NFP med et innlegg om psykoterapeutenes perspektiv på pasientsikkerhet. Carina trakk fram felles verdier som utdanningskrav, faglig kompetanse, kontinuerlig faglig oppdatering (PFO), etikk, relasjon og kommunikasjon – og nevnte også arbeidet med å etablere et eget psykoterapi register.
Dialog på dagsorden – men ikke i rommet
Til tross for relevante innlegg og brede perspektiver, ble publikum sittende og vente på en åpning for spørsmål. Selv paneldebatten var forbeholdt navn på talelisten – og bar preg av streng regi.
Da allmennlege og universitetslektor Hedda Mørch, og overlege/professor i psykiatri Jan Ivar Røssberg (representert via en improvisert dialog mellom NAFKAMs Arne Johan Norheim og Ola Lillenes) la frem sitt «blikk» på alternativ behandling, steg temperaturen merkbart i rommet. Mange kropper vrikket på seg i stolene – men fortsatt ble ingen tilbudt mikrofonen.
Jan Ivar Røssberg skulle snakke om Hvordan styrke pasientsikkerheten for pasienter som oppsøker alternativ behandler for psykiske helseplager? Det var synd at han ble forhindret fra å delta, men ifølge NAFKAM hadde han oversendt innlegget sitt på forhånd. Den improviserte dialogen som erstattet innlegget, bygget på hans materiale.
Stemmer fra salen
Etter pausen på ettermiddagen tok konferansier Aslak Bonde grep. Han fikk med seg stemningen under legenes innlegg, og åpnet for spørsmål og innspill underveis i den resterende delen av programmet. Under Arne Johan Norheim presentasjon av resultatene fra NAFKAMs spørreundersøkelse, kom reaksjonene på løpende bånd.
Carina Holandsli fra NFP tok ordet og sa rett ut:
«Jeg skjønner godt at overlege Jan Ivar Røsseberg ikke tør å stille opp her i egen person, når han står for slike holdninger som fremvist!»
Hun tok et tydelig oppgjør med legenes fordomsfulle posisjon – og kritiserte legenes hentydning til å sidestille legesamtaler og psykoterapi.
«Bivirkning» – et uegnet begrep for samtaleterapi
Flere i salen påpekte at begrepet bivirkning, som NAFKAM fremhever som sentralt i pasientsikkerhetsarbeidet, ikke passer når man snakker om psykoterapi.
NAFKAM ønsker å etablere et «bivirkningsregister» som et tiltak for å styrke pasientsikkerheten for brukere av alternativ og komplementær behandling. Men verken svarene fra spørreundersøkelsen eller innleggene fra pasientorganisasjonene støtter at dette er et avgjørende grep.
Proffessor i NAFKAM, Arne Johan Norheim, uttrykte undring over svarene rundt registrering av “bivirkninger” i spørreundersøkelsen – og antydet at utøverne «ikke forstår hvor viktig dette er». NGF påpekte at “bivirkning” blir et litt fremmed, begrensende og lite relevant begrep for samtaleterapeuter – derfor er det også vanskelig å svare på spørsmål relatert til bivirkninger av terapi. NGFs medlemmer var blant de “beste i klassen” på svarprosent hos utøverorganisasjonene, som kan forklare de vage svarene på dette punktet. Risiko, eller skade – ble nevnt som begreper det er mer naturlig for oss å forholde oss til.
Paradokser, retorikk og definisjonsmakt
Det er et tankekors at NAFKAM fremhever behovet for informasjon om bivirkninger – samtidig som markedsføringsloven hindrer utøvere i å snakke om behandlingens ønskede effekt. Det å bruke samme språk om akupunktur, aromaterapi og psykoterapi gir også liten mening.
Helsemyndighetenes tilnærming til alternativ behandling bærer fortsatt preg av et risiko-perspektiv. Det provoserer når legene blander inn “farlige helse-trender på TikTok” og Mel Gibson i begrunnelsen av sin skepsis ovenfor alternativ behandling.
De som møter opp på NAFKAMs pasientsikkerhets konferanse, er de seriøse foreningene – de som tar pasientsikkerhet på alvor. Foreningene og utøverne tar like klart avstand fra helsepredikanter, influensere og kommersielle guruer som offentlig godkjent helsepersonell gjør. Men mens utøvere stadig må bevise sin seriøsitet, kan leger stigmatisere i vei basert på personlig oppfatning. Her ligger en skjevhet som ble veldig tydelig på konferansen: legene har fortsatt definisjonsmakten over hva som anses som «trygg behandling».
For oss betyr det at i tillegg til å forsette med forskning og dokumentasjon innenfor vår modalitet, og å delta på pasientsikkerhetskonferansen, kan det være et mål å komme i dialog med nettopp legene.
Anerkjennelse og dialog før mva fritak
Utøverorganisasjonene i alternativregisteret deler et felles mål om å bli regnet med i et bredere helseperspektiv. I år kom kampen om MVA-fritak i bakgrunnen for behovet for anerkjennelse, samarbeid og gjensidig respekt.
NAFKAM ønsker å holde seg utenfor politikk, men fungerer i praksis som en viktig brobygger mellom alternative/ komplementære utøvere og offentlig helse. Kanskje neste års agenda byr på fysisk tilstedeværelse av politikere? Det kunne vært spennende. Med litt mer åpenhet for innspill og spørsmål fra salen, og fortsatt takhøyde for uenighet og ulikheter, kan pasientsikkerhetskonferansen bli det vi trenger: en viktig arena for dialog.