Betraktninger fra NAFKAMs Pasientsikkerhetskonferanse 2024
På årets pasientsikkerhetskonferanse i regi av NAFKAM (Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin) handlet det ikke bare om trygghet for pasienter. Utøverne er svært opptatt av merverdiavgiften, av faglig synlighet og av anerkjennelse. NAFKAM har registrert et dramatisk frafall i Utøverregisteret for alternativ behandling etter gjeninnføringen av mva-plikten i 2021. Hvilken verdi har registeret for oss som gestaltterapeuter idag?
Skrevet av: Marianne Winnæss
Registeret for alternativ behandling
NAFKAMs oppdrag fra myndighetene er å følge opp pasientsikkerheten i alternativ behandling. De har oversikt over forskning og forvalter utøverregisteret, men de har ikke ansvar for å rydde opp, endre eller stramme inn reglene for å være registrert.
Helsedirektoratet eier registeret og har signalisert at de avventer en gjennomgang av autorisasjonsordningen for psykologer og andre godkjente helseaktører per idag, før de vil ta stilling til mva for utøvere av alternativ behandling. NAFKAM adresserer både kravene til – og fordelene med å være oppført i registeret, og inviterer aktørene til dialog om hva som kan styrke registerets funksjon.
Registerets historie – fra bro til kløft
På 1990-tallet var hensikten med etableringen av Utøverregisteret for alternativ behandling å ha en oversikt over komplementære behandlere som kunne vise til forskningsbasert effekt og forsvarlig praksis. Registeret var tenkt å fungere som en bro mellom offentlig og komplementær/ alternativ behandling, som et ledd på veien til offentlig godkjennelse. I dag føles avstanden større ut enn noen gang. Hva har skjedd på veien?
Flertallet av utøverorganisasjonene representert i registeret fra begynnelsen, ønsket en registerordning basert på foreningsautonomi framfor at enkeltindivider svarer til registerets felles kvalitetskrav. Det vil si at medlemmene i alternativregisteret forholder seg til sine foreningers krav til kvalitet og kompetanse, og at foreningene blir godkjent som registrert alternativ utøverorgansiasjon.
- I 2004 kom Loven om alternativ behandling, med begrensninger for utøvere av alternative behandlingsformer. Blant annet ble det forbudt å bruke medisinske begreper og å markedsføre metodene som medisinsk effektive.
- I 2007 vant foreningen for Tankefeltsterapi gjennom et søksmål mot Helsedirektoratet for å bli godkjent som forening i utøverregisteret. Dette svekket de opprinnelige kvalitet- og utdanningskravene for registrerte foreninger. En lang rekke aktører som kun ønsket sikring av mva fritak, inkludert fiktive foreninger, fikk dermed tilgang til oppføring i registeret.
- I 2021 gjeninnførte daværende nestleder i Helse og omsorgskomiteen Sveinung Stensland (H) mva på all alternativ behandling.
Siden da har NAFKAM registrert raskt synkende medlemstall.
Når «alternativ» stempler oss ut
Under en av diskusjonene på konferansen hørte vi fra akupunktørforeningen at fysioterapeuter kan tilby akupunktur i sin praksis etter et fullført “helgekurs”, mens profesjonelle akupunktører med fire års utdanning anses å ikke yte offentlig godkjent helsehjelp, og er dermed mva pliktige.
Dette setter situasjonen i utøverregisteret for alternativ behandling på spissen, og synliggjør frustrasjonen aktørene har til felles over manglende faglig anerkjennelse. Ordet ”alternativt” har blitt en belastede merkelapp som undergraver kompetanse mer enn å sikre den. Hensikten med opprettelsen av registeret, var det motsatte. Myndighetenes unyanserte gjeninføring av mva har bidratt til å forsterke en form for mistro ovenfor seriøse aktører.
Som gestaltterapeuter trenger vi tydelig å definere oss selv som faggruppe – og lande hvor vi mener vi hører hjemme: er vi helseaktører, eller er vi humanister? Skal vi jobbe for anerkjennelse innenfor helse, eller skal vi etablere oss som et alternativ? Hva er i tilfelle vår alternative arena? Er det verdt å jobbe for gjenopprettelse av kvalitetsikringen i alternativregisteret – eller er tiden inne for å se oss om etter en annen tilhørighet?
Forskning på gestaltterapi
Det var ikke bare frustrasjon å dele på konferansen.
Styret i NGF, representert ved Elisabeth Eie og Marianne Winnæss, snakket med prosjektleder Trine Stub fra NAFKAM som er igang med et forskningsprosjekt for å kartlegge gestaltterapi i Norge. Dette er et spennede og velkomment initiativ, som har kommet litt overraskende på oss. Styret i NGF er på ballen og skal samarbeide med NAFKAM om dette.
Vi har tro på at utfallet av forskningen kan bidra til å gi gestaltterapi et løft. Med data om oss innsamlet utenifra, kan vi få kjærkommen støtte i møte med myndigheter, brukere og andre fagmiljøer. En kartleggende spørreundersøkelse er på gang, og den blir mest sannsynlig sendt ut til medlemmer i begynnelsen av 2025.
Hvor går veien videre?
Diskusjonene under konferansen ble oppsummert med flere gode innspill til hva som skal til for å løfte alternativregisteret ut av “krisen.” NAFKAM har gjennomført en spørreundersøkelse blant medlemmer hvor de blant annet spør om interessen for et “bivirkningsregister” for å styrke pasiensikkerheten.
Mange er positive til dette. Vi (styret i NGF) tviler på om oversikt over bi-effekter vil ha en tryggende effekt for våre klienter.
Mange er positive til innføring av felles helsefag i utdannelsene, som et skritt på veien mot offentlig godkjenning. Her kan det være forskjell på hva som er relevante krav for de forskjellige aktørene. Diskusjonen er oppløftende – og en påminnelse om at vi står ved et veiskille som fagmiljø.
Å jobbe for nytt mva fritak er seigt. Ingen myndighetsaktører har hastverk med å gjøre noe med Utøverrregisteret for alternativ behandling, selv om NAFKAMs initiativ til kvalitetsløft er positivt.
Videre dialog med NAFKAM
Det kan virke meningsløst å være medlem i et register som ikke gjør så mye annet for oss nå enn å knytte oss til mva og et dårlig navn. Men det er likevel på denne arenaen, i regi av NAFKAM – at det dukker opp håp om endring. Myndighetene ønsker å identifisere hvem som “kan sies å yte helsehjelp” i alternativregisteret, og diskusjonene om hva som skal til for å få offentlig godkjenning er igang.
Selv om NAFKAM ikke har myndighet til å gjøre noen endringer i registeret, så er de vår dialogpartner og vårt kontaktpunkt mot myndighetene. I tillegg vil NAFKAM forske på gestaltterapi. Vi befinner oss i en spennende, omveltende tid som krever at vi tar tydelig stilling til hvem vi vil være.
Se NAFKAMs egen oppsummering av dagen på https://nafkam.no/pasientsikkerhetskonferansen-2024-fremtiden-til-utoverregisteret