Queer som verb
Et iøynefallende trekk som peker seg ut før boken en gang er åpnet, er hvordan substantivet queer er blitt et verb og dermed indikerer aktiv handling. Man er ikke queer, det er noe man gjør. I gestaltsammenheng vil det å kunne forstå beskrivelser som faktiske handlinger utvide handlingsrommet vårt, ettersom en viktig del av gestaltterapien – eksperimentene og det praktiske – nettopp er handlinger.
Av: Monica Øyvordatter Wegling
Forfattere: Ayhan Alman, John Gillespie, Vikram Kolmannskog (redaktører)
Tittel: Queering Gestalt Therapy
Forlag: Routledge 2023
Hvor anvendelig begrepet enn er, følger det noen utfordringer med å finne en brukbar norsk term. Selve begrepet er uproblematisk da både queer og skeiv har blitt brukt i norsk forskningssammenheng siden 1990-tallet, og følgelig er godt innarbeidet. Like innarbeidet er ikke det skeive i aktiv form, og en tilsvarende oversettelse blir ikke like heldig. Fordi begrepene som substantiv fremdeles går om hverandre i forskningssammenheng, kan det være akseptabelt selv for en riksmålstilhenger å benytte begrepet «queer» inntil noe bedre foreligger.
Boken synes ambisiøs i at målgruppen ikke bare er terapeuter, men i hovedsak alle som kan lese. Man kunne frykte at hvis man vil nå nærmest alle med interesse for faget og tematikken, ville det gått på bekostning av fokus og at boken ville blitt for altomfattende. Det gjøres imidlertid raskt klart at det forutsettes en viss gestaltfaglig bakgrunn hos leserne, og boken kan dermed heller sees på som en varm invitasjon inn i gestaltterapiverden enn det motsatte. Artiklene går ikke i kompromiss med bokens hensikt, som er å fylle et faglig tomrom i gestaltfaget. Går vi utover de faglige rammene og ser målgruppen fra et erfaringsperspektiv, kan det likevel være en leserprofil som kan ha særskilt nytte av lesningen, nemlig den gjennomsnittlige cis-kjønnede, heterofile terapeuten. Med fare for å fremstå som fordomsfull er kunnskapen om tematikken blant mange terapeuter nokså mager, og da særlig om det heteronormative som kulturelle briller vi er født med og ikke bare som tema som kommer opp i terapirommet.
Artikkelsamlingen består av tekster fra 14 ulike forfattere, inkludert Lynne Jacobs’ (omfattende) introduksjon/forord, som alle har et bredt spekter av kompetanse og erfaring innen feltet. Redaktørene har gjort en god jobb i å sortere ut relevante og gode tekster, som gir et godt spenn i tematikken.
Heteronormativitet
Vikram Kolmannskogs artikkel om det svært viktige temaet heteronormativitet i terapirommet er en lett omarbeidet versjon av en tidligere publisert artikkel. Teksten er god, men en utgivelse som denne boken hadde fortjent en nyskrevet tekst. Særlig med tanke på at den uttalte målsettingen med utgivelsen er å styrke feltet med litteratur og kunnskap.
Når det er sagt er bidraget svært viktig, eksempelvis når han belyser den internaliserte heteronormativiteten ved å bruke seg selv som eksempel (s. 136). Interessant er også betraktninger omkring queer vs gay i lhbt+ alfabetrekken. Han påpeker begrensningene som ligger i å definere seg strengt som G, noe som også gjelder heterofile som får en like trang og statisk boks å bo i.
Terapeutens utfordringer med å møte det normbrytende tas også opp i Rebecca Waletichs opplysende artikkel om å behandle klienter med kjønnsdysfori. Fordi kjønnsidentitet er et underliggende premiss i kulturen vi der del av og ikke nødvendigvis et uttalt tema i terapien, går tematikken under radaren for mange (heteronormative cis-) terapeuter.
En innvending fra den heteronormative leseren kan være de tilsynelatende smale temaene, som Miriam Graces artikkel om kvinner som står frem som lesbiske i godt voksen alder (late-in-life). Hvor utbredt er en slik situasjon, vil man kanskje spørre. Men nettopp her viser boken sin relevans ved å hente frem problemstillinger tilhørende en marginal gruppe, og via det introdusere oss for et større og mer generelt tema. I teksten introduseres vi ikke bare for problemstillinger som angår kvinner som har levd heterofilt og kommer ut av skapet som voksne, men den er en svært god beskrivelse av de heteronormative forventningene vi omgir oss med og betydningen av rollemodeller. Dermed berøres også konsekvensene av at temaer som handler om det dypeste og mest grunnleggende i ens identitet enten går under radaren eller enda mer dramatisk; blir ansett å være et isolert tema som er relevant kun hvis det blir relevant i terapien. Artikkelen presenterer dermed viktig kunnskap om en gruppe som er større enn mange tror, men også betydningen og styrken av fenomenet heteronormativitet i samfunnet generelt og at det også eksisterer i terapirommet.
Dette er et begrep som går igjen i boken, men det viser seg at å peke på det normative ikke kan gjøres for mange ganger.
Betydningen av egenerfaring
Flere av bidragene er en blanding av faglig etterprøvbare fakta og forfatterens egenerfaring, og skrives i jeg-form. Dette bryter med den sedvanlige akademiske genre, der forfatteren skal bidra til å formidle faget og forskningsresultatene på en objektiv måte og holde egne preferanser utenfor. I denne artikkelsamlingen er bidragene som tar utgangspunkt i forfatterens personlige fortellinger derimot relevante av flere grunner. Både gjør det tekstene tilgjengelige for en større lesergruppe, da det rent formidligsmessig legger seg på et halv-akademisk nivå som gir mening for flere. Men viktigere er betydningen av fortellingene som empirisk grunnlag for faglige slutninger. Det foreligger mye forskning på queer-tematikk, og problemstillingene er både kjente og anerkjente. Det kan imidlertid se ut til at en rekke gestaltterapeuter anser seg selv unntatt denne problemstillingen fordi vi jobber fenomenologisk.
Vikram Kolmannskog påpeker dette i sin artikkel der han viser til innvendinger fra gestaltterapeuter som viser til at vi er trent i å oppdage antakelser og projeksjoner (som eksempelvis det heteronormative). Men som han skriver, også gestaltterapeuter er en del av en heteronormativ verden, og vi vil ha med oss dette normsettet også i terapirommet ((s- 142).
Tekstene er derfor av særskilt stor betydning for å formidle at gestaltterapeuter ikke er noe unntak. Mangelen på forskning og dermed belegg for betydningen av kjønns-og seksualitetsmangfold også i terapirommet til gestaltterapeuten, kompenseres delvis med forfatternes egenerfaring som tross alt ikke kan bestrides. Fordi også disse artiklene er utstyrt med omfattende referanselister og ikke kun er personlige betraktninger, vil de også stå seg som viktige faglige bidrag selv om de ikke ville holdt i en forskningssammenheng.
Etablere ny terminologi og horisont
Bokens eneste norske bidrag, foruten den ene redaktørens, er signert Elsa Almås som utfordrer både tokjønnsmodellen og ideen om at kjønnsidentitet og seksualitet er statisk og medfødt. Denne tematikken er i ferd med å bli betent både faglig og politisk, men teksten fremstår balansert og nyansert, og vi presenteres for mange nye perspektiver som vi kan ta med inn i hverdagen vår, så vel som i terapirommet.
Bokens betydning og forbedringspotensial
Som redaktørene selv påpeker, er det uheldig at redaksjonen består av kun menn. Dette er både uheldig og unødvendig. De hevder å ha søkt høyt og lavt for å finne en kvinnelig bidragsyter uten hell, men som i alle andre sammenhenger der menn går av med seieren i representasjon – om det er styreverv, redaksjonsmedlemmer eller prominente stillinger – handler det ikke om mangel på kvinner å ta av, men innsatsen som er gjort for å finne noen. Menn rekrutterer menn, og når noe annet hevdes handler det som regel om gammel vane og ikke praktiske forhold som tilgjengelige ressurser.
Selv om redaksjonen har gjort et godt arbeid i å sikre tematisk mangfold og faglig spenn, vil det i en slik publikasjon (heldigvis) alltid være perspektiver og felt som ikke blir dekket. Gitt bokens begrensede omfang (140 sider) og at det hele er et nybrottsarbeid, skal vi likevel være godt fornøyd med spennet og omfanget av temaer.
Boken styrker seg som anvendelig fagbok ved å ha en god indeks selv om denne med fordel kan utvides ved et senere opplag. For at boken vil få et langt liv med flere opplag er det ingen tvil om, i at den fyller et stort kunnskapshull innen vårt eget fagfelt, men også innen kjønns- og seksualitetsfeltet generelt.
En forkortet versjon av denne bokomtalen ble trykt i Gestaltteraputen 2023.