Intervjuet av: Monica Wegling
I 2018 var Trond Grem Sagli Wold andreårsstudent ved NGI og skrev i GESTALT nr 2/2018 artikkelen «Gjenåpning av gestalter» om hvordan uvant musikk kan åpne gestalter en ellers motsetter seg for å gjenåpne. Gestaltterapeuten har tatt en prat med ham fire år etter.
Når ble du uteksaminert fra NGI?
Jeg ble uteksaminert i juni 2021, etter to år med fysisk undervisning og to år med Teams under pandemien.
Hva skrev du om i spalten «Studentliv»?
De to første årene var ekstra livs-endrende for meg, og jeg brukte mye tid på å bygge bro mellom gestaltterapiteori og det jeg opplevde rundt og i meg selv. Musikk har alltid vært viktig, mer konkret lyder og lyd-påvirkning. Nettopp derfor valgte jeg å nærme meg figur/grunn-teoriene sett fra lydens og musikkens domene.
Hvorfor var dette et viktig tema for deg?
Jeg tenker at tanker og følelser kommer til uttrykk gjennom både kropp og ord, slik teoriene legger vekt på. Samtidig har vi flere uttrykksformer, som får mindre plass i undervisningen; eksempelvis farge, form, lyd, lukt, smak og til en viss grad bevegelse. Jeg har selv erfart hvor mye lyd og musikk betyr, hvordan det kan brukes bevisst gjennom dagen, og ikke minst hvordan lyd og tanker/følelser er koblet til hverandre. Både KUT og musikkterapi utforsker dette i større grad enn gestaltterapien, men jeg ser muligheter i det å kombinere innhold fra modalitetene.
Hva tenker du nå om det du skrev/refleksjonene dine i spalten?
Jeg tenker mye av det samme. Samtidig erfarer jeg gjennom klientarbeid at hensiktsmessigheten i det å bruke lyd/musikk varierer, og det er nok sånn at enkelte tematiske figurer åpner for bruk av lyd/musikk i større grad enn andre.
Hva gjør du nå?
Jeg jobber med transformasjon, endring og digitalisering i Statnett. Samtidig driver jeg Viken Terapi sammen med Hildegunn, kona mi. Dette året har jeg ikke klienter i individualterapi, men vi har stor pågang av par, og da jobber vi sammen etter en justert versjon av Cape Cod-modellen.
Hvordan jobber du som terapeut?
I min hovedjobb, hos Statnett, kommer både gruppe-teori (faser og kriser) til direkte nytte, og så klart kontaktformene og figur/grunn. Dette ligger foran og bak hele tiden; når jeg lager presentasjoner, leder workshops og når jeg diskuterer strategi. På den måten kan jeg kombinere det spesifikt Statnett-faglige med en større forståelse for samspill og kontakt.
Når jeg har parsamtaler sammen med Hildegunn kommer jo hele utdannelsen til nytte. Samtidig må jeg understreke at læringen virkelig starter etter uteksaminering. Det er helt sant som de sier på NGI, at det er av klientene du lærer – også om deg selv. Det å jobbe med klienter er både givende og smertefullt.
Tror du studiet på noe måte endret deg som person?
Så avgjort! Forholdet til egne barn har endret seg. Forholdet til kollegaer og venner har endret seg. Forholdet til eget liv har endret seg. Jeg har omfavnet mye nytt, og samtidig har jeg mistet – eller gitt slipp på. Jeg ser min egen påvirkning tydeligere, ikke minst hvordan projeksjoner ofte stammer fra egen tilpasning. Og jeg ser hvordan jeg nærmest automatisk straffer meg selv, når energien mer hensiktsmessig kan rettes utover.
Men jeg vil trekke frem bevissthet om det eksistensielle presset (Masquelier) som ekstra viktig; disse små ordene som flyter under hele min væren-i-verden. Det har forandret meg i stor grad, og er en forandring som forandrer seg – hver eneste dag.