Av Per Terje Naalsund
Henning Herrestad, du har nå skrevet fast for Norsk gestaltterapeutforenings publikasjoner siden 2013 i tillegg til å ha hatt verv i foreningen. Hva har det å engasjere seg i fagmiljøet betydd for deg?
Jeg har aldri vært gestaltterapeut med private klienter. Ved siden av veiledningsgruppen, så har arbeidet i Faglig Etisk Råd, styret i NGF og nå studiegruppen jeg deltar i vært viktige for å bevare og fornye engasjementet for gestaltterapi. Jeg har utviklet stor respekt for dem som faktisk lever av gestaltterapi og kampen de fører for å utvikle gestaltterapi som profesjon.
Gestaltterapeuten.no har nå publisert alle artiklene som du skrev i GESTALT under vignetten «I tiden». Er det noen av artiklene du synes er spesielt aktuelle akkurat nå?
Først vil jeg si at jeg er veldig glad for at dere har samlet alle artiklene. Det gir dem et slags nytt liv. Det hender jeg refererer til egne artikler, og da er det flott at det faktisk er mulig å finne dem uten å ha alle årgangene i bokhylla. Hva som er spesielt aktuelt endrer seg hele tiden, men om man bare skal lese en av mine artikler, er kanskje artikkelen «Eksistensialisme og gestaltterapi» stedet å starte.
Er du i gang med en ny artikkel? Hva handler den om?
Jeg har flere ideer til nye artikler, men jeg er ikke ordentlig i gang med en ennå. Jeg har lenge vært opptatt av hva som er den teoretiske kjernen i gestaltterapi. Hva betyr de grunnleggende begrepene om impuls, behov, kontakt, kontaktformer, figur, grunn, felt og så videre? Hva slags prosess beskrives av kontaktsyklusen? Hvor kom denne modellen som beskrives av Perls, Hefferline og Goodman fra? Hva var nytt? Hvordan kan vi forstå denne modellen i dag? Jeg tror nok neste artikkel vil forfølge de samme spørsmålene på en eller annen måte.
Tidligere var du kjent for å jobbe med blant annet selvmordsforebygging og sorgbearbeiding. Hva tenker du om utviklingen på disse områdene de siste årene?
Jeg følger ikke lenger disse områdene tett, men litt på avstand. Det skjer mye faglig spennende på begge områder, selv om det ikke er noen strålende gjennombrudd i forskningen eller i den politiske prioriteringen av disse områdene. Innen selvmordsforebygging har vi jo nå en nasjonal handlingsplan som faktisk skaper ny giv i fagmiljøene. Innen sorgbearbeiding har mitt arbeidssted akkurat deltatt i en forskningssøknad, som hvis den går gjennom, kan gi oss svært viktig ny innsikt og nye verktøy for oppfølging av sørgende som du kan ha tilgjengelig på mobiltelefonen.
Du er nå områdeleder og nestleder i Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging i helseregion Øst (RVTS Øst). Der jobber dere med problemstillinger som ikke bare er individuelle, men også knyttet til samfunnsmessige forhold. På hvilken måte preger din bakgrunn i gestaltterapi og filosofi mulighetene du ser for at helsevesenet kan møte disse utfordringene?
Den preger meg på den måten at jeg hele tiden tenker på mulighetene og utfordringene som del av vår samfunnsmessige organisering. Jeg skrev om dette i artikkelen Om psykiatriske diagnoser og sorg i 2014. Da var komplisert sorg foreslått som en diagnose, nå er den blitt det. Men det trengte ikke være slik. Samfunnet kunne like gjerne organisert hjelpen til mennesker som står fast i sorg på en ikke-medisinsk måte.
Hvilke helse- og samfunns-utfordringer er du og RVST Øst for tiden spesielt engasjert i å utvikle gode støtte-funksjoner for?
Det er stor bekymring fra mange hold for spriket mellom på den ene siden våre stadig strengere lover og sosiale normer knyttet til seksuell atferd og på den andre siden et økende antall ungdommers bekymringsfulle og skadelige seksuelle atferd. Årsakene er sammensatte, men mange unge har ikke klart for seg hva som normalt, hva som er ugreit og hva som er ulovlig. De trenger voksne som tør å snakke med dem om dette, men mange «hjelpere» kvier seg for kleine samtaler.
RVTS Øst har utviklet «Play-it-Right» (https://rvtsost.no/play-it-right). Det er en eske med en pakke kortstokker, et par store, myke terninger og en håndbok. Dette er et hjelpemiddel til å snakke med ungdom og unge voksne om seksualitet. Tanken er å forebygge bekymringsfull og skadelig seksuell atferd gjennom å få i gang gode, reflekterende samtaler. Kortene er en krykke som gjør terskelen lavere for å ta disse samtalene. Vi selger dem, og gir opplæring i bruken digitalt. Man kan nå også kjøpe bare boken alene. Dette er RVTS Østs bidrag til en stor pakke av forebyggende tiltak man kan lese om på www.seksuellatferd.no .
Har vi gestaltterapeuter en plass innenfor det offentlige helsevesenet, synes du? Hvilke tilleggskompetanser ser du som viktige for oss å utvikle, i så fall?
Det er jo mange gestaltterapeuter som har funnet en plass enten som ansatte i det offentlige helsevesenet, eller i samarbeid med fastlegene om å gi et tilbud til mennesker med milde og moderate psykiske lidelser. Jeg synes Elisabeth Eie har gitt en god analyse av hva vi må gjøre for å få en plass innenfor det offentlige helsevesenet som gruppe i «Rapport fra NGFs arbeidsgruppe» i årbok for 2021. Hva slags tilleggskompetanse gestaltterapeuter kan trenge, håper jeg NGF kan komme i posisjon til å diskutere med helsemyndighetene.
Aller sist, hvordan tar du vare på din egen helse?
I år (2022) er jeg 60 år, og merker mer enn før hvor avhengig kroppen er av regelmessig bruk. Jeg har mitt eget lille yoga-program hver morgen. Jeg sverger til sykling og roing og fotturer, langsom og seig bruk av kroppen. Den psykiske helsen krever også en innsats med gode relasjoner og gode rutiner. Hjernen trenger også mye bruk, og det å skrive artikler er for meg en viktig del av å bevare egen helse.