Rapport fra NGFs arbeidsgruppe

Arbeidsgruppa til NGF jobber for offentlig godkjenning av den gestaltterapeutiske profesjonen og for mva-unntak 

Elisabeth Eie, leder av arbeidsgruppen

Bakgrunn

I fjor høst ga Stortingets sin tilslutning til regjeringens forslag om fjerning av unntaket fra merverdiplikten på såkalte alternative helsetjenester. Dette til tross for kraftig motstand og lobbyvirksomhet fra både psykoterapeuter og andre alternative behandlergrupper. Vedtaket var provoserende i lys av at samtlige partier har programfestet at tilbudet innen psykisk helse må styrkes, og at det fra både politisk og faglig hold ble skrevet og uttalt mye om at koronapandemien bidro sterkt til å øke psykiske lidelser, først og fremst blant barn og ungdom. 

I januar 2021 vedtok styret i gestaltterapeutforeningen (NGF) å opprette en arbeidsgruppe med følgende to formål: oppnå offentlig godkjennelse av gestaltterapi som profesjon innenfor psykisk helse, og oppnå unntak fra merverdiavgiftsplikten. Arbeidsgruppen skulle ha en koordinerende rolle og trekke på ressurser fra NGF, NFP og gestaltinstituttet (NGI) etter behov i arbeidet med tre prioriterte områder: dokumentasjon (praksis), forskning (effekt), og dialog (helsemyndigheter og politikere). 

Den tosidige hovedmålsettingen nevnt over, bunner i at vi tidlig innså at utsiktene til å bli kvitt merverdiavgiftsplikten for privatpraktiserende psykoterapeuter, var små. Politikerne argumenterer med at all kjøps- og salgsvirksomhet skal ha plikt til å betale merverdiavgift, og at fritak for denne plikten ikke skal brukes til fremme helsepolitiske mål. Altså må reduksjon av brukernes kostnader skje på annen måte. Dette igjen krever en helt annen helsepolitisk godkjenning av vår profesjon enn den vi har gjennom dagens alternative utøveregister. 

Dette har både fordeler og ulemper. For det første er det nesten ingen, hverken av helsepersonell, myndigheter eller politikere, som har begrep om at psykoterapeuter omfattes av Alternativloven og Alternativregisteret. Riktignok har utallige høringsnotater fra enkeltorganisasjoner og NFP bidratt til økt kunnskap om dette, men den kunnskapen forsvinner med utskifting av politikere og myndighetsrepresentanter, og vi forblir en usynlige og underutnyttet som ressurs innen psykisk helse. Derfor vil det på lengre sikt være nødvendig å få til en annen type offentlig godkjenning som behandlere, innenfor eller utenfor et oppgradert og mere differensiert alternativregister. Dette vil ta tid, og plikten til å betale merverdiavgift gjør at det i mellomtiden har blitt enda dyrere for klienter som fra før må betale alt av egen lomme. NFP arbeider derfor parallelt videre med å søke om forlengelse av MVA-unntaket vi hadde til 2021, til andre muligheter er utredet.

Videre må vi hele tiden avveie konsekvensene av hvilke kompetansekrav myndighetene vil stille for å godkjenne vår profesjon; både i forhold til behovet for å bevare vår faglige integritet, og at allerede praktiserende gestaltterapeuter får mulighet til å fortsette sin virksomhet med supplerende utdanning.  Disse sonderingene er avhengig av NGIs engasjement i prosessen. NGI er derfor aktivt med i NFPs utdanningsgruppe hvor samarbeidsprosjekter med ulike kommunale og offentlige helseinstitusjoner utredes. Dette kan kanskje også åpne for offentlig støtte til utdanningsmoduler på NGI.

Strategi

Erfaringen fra forrige kamp for godkjenning av vår profesjon som behandlende psykoterapeuter og medfølgende fritak fra moms (2003-2012), er at det er stor motstand hos helsemyndighetene for å godkjenne psykoterapeuter som gruppe. Hverken NGF eller NFP sto på høringslisten da forslaget til Frivillig utøverregister for alternative behandlere ble sendt ut på høring i 2003. Vi er fortsatt ikke omtalt som en behandlergruppe hverken i loven eller registeret. Det vi kaller veiledende (at vi alle er psykoterapeuter), kaller helsemyndighetene «villedende» (folk kan tro vi er psykologer). Her gjør kompetansestriden med psykologene seg gjeldende. Derfor må vi jobbe med to strategier på en gang, både godkjenning av vår modul som gestaltterapeuter, og bidra i NFPs arbeid for godkjenning av psykoterapeuter generelt.  Samarbeidet befester NFPs rolle som et viktig paraplyorgan og bidrar til å styrke de ulike psykoterapiorganisasjonenes faglige og organisatoriske fundament.

Under prosessen har vi innsett at kanskje er ikke merverdiunntaket den viktigste kampsaken, men heller å oppnå en anerkjennelse i det offentlige helsesystemet slik at vi gjennom ulike avtaler kan nå flere, både i og utenfor institusjonene. Selv om alle privatpraktiserende terapeuter innenfor alternativ behandling – også de som har godkjent helsefaglig bakgrunn – nå er pålagt å betale merverdiavgift, er det verdt å merke seg at det finnes flere privatpraktiserende behandlingsgrupper som slipper dette: herunder leger, psykologer, fysioterapeuter og kiropraktorer. Osteopater, akupunktører og naprapater har midlertidig fritak, i påvente av en vurdering om autorisasjon etter helsepersonelloven. Altså vil en form for helsefaglig godkjenning i prinsippet også kunne før til mva-unntak for enkelte moduler av psykoterapi, men jeg vil også påpeke at ovennevnte grupper skiller seg fra oss ved i større grad å være «behandlere».

Videreføring

Videreføring av arbeidet fremover omfatter:

• Formidle innsamlet validerende forskning og dokumentasjon på anvendelsen og effekten av psykoterapi/gestaltterapi til både NAFKAM og andre myndighetsinstitusjoner. Formatet på denne informasjonen må tilpasses mottakerne. Dette er et ganske stort arbeid, fordi forskningsbasen er stor, og kriteriene for hva som godtas som validerende varierer med mottakerne. For eksempel beskriver NAFKAM fortsatt vår virksomhet som udokumentert i sin database. 

• Fortsette sondering med myndigheter og offentlige helseinstitusjoner om samarbeidsmuligheter og faglige krav sammen med NGI og NFP.

• Støtte NFPs sonderinger om gjenoppretting av unntaket fra mva-plikten til sonderingene om alternativ godkjenning er klarlagt. 

Oppfordring til medlemmene

Vi trenger at medlemmene engasjerer seg og opprettholder sine medlemskap både i NGF og i Alternativregisteret. Selv om det siste for øyeblikket ikke gir unntak fra merverdiavgiftsplikten, trenger vi høye medlemstall som tegn på vår kvalitet, styrke og innflytelse. Medlemskap i Alternativregisteret er fortsatt en kvalitetsgaranti på at vi fyller faglige minimumskrav og videreutvikling, samt har klage- og forsikringsordning. Husk at Alternativregisteret ikke ble opprettet for å gi oss momsfritak, men sikre mangfold og kvalitet til brukerne. Det gjelder fremdeles.