Av: Sven Haagensen Høy
«Tegn deg selv som en båt!» Allerede i septembersamlingen i første NGI-år kom denne oppfordringen. Fargestifter og ark var lagt utover gulvet. Det tok ikke lang tid å finne ut hva som ga gjenklang i meg. Båten ble tegnet i en rask flyt. Spørsmålene som vi skulle stille hverandre etterpå, klaret opp i meg hva jeg hadde uttrykt.
Denne artikkelen handler om kraften i å tegne i terapirommet. Jeg vil fortelle om det å la klienten tegne, og om verdien av symboler. Siste del av artikkelen handler om hva vi som terapeuter kan bidra med ved tegne symboler til hjelp for klientene våre.
Bakgrunnen min
Litt om bakgrunnen min: Med 30 år i jobb som ingeniør i prosessindustrien er jeg hodesterk. Abstrahering og ord og begreper er jeg fortrolig med. Det er ikke alltid en fordel når det skal nøstes i en relasjon. Jeg har gått meg grundig vill i egne ord og tankekonstruksjoner og konfluens-kav, mang en gang. Som student på NTH trengte jeg hjelp til å sortere i livet også, men de lot meg bare sitte og snakke meg bort. Nå er jeg «GT», og forsøker å gjøre noe helt annet med mine klienter. Form og strek kan være vei til kontakt. Det er ikke nytt for terapilauget vårt, men en god ting kan gjentas for ny inspirasjon!
Klienten tegner
Nå først om at klienten tegner. Min første erfaring som student hadde jeg med ei tenåringsjente. Moren hennes kom med «bestillingen» sosial angst, og det ble utfordrende stille i denne NGI-tredjeklassingens terapirom! Vi ble enige om at i neste time skulle jeg stille med tegnesaker. Inspirert av Zinkers (1977) kapittel 9 om kunst i terapien, tok jeg også med musikk som inspirasjonskilde. Det kan være jeg gikk litt fort fram. Terskelen hennes ble trolig i høyeste laget, så tidlig. Det ble med disse to timene; mor satt på venterommet begge gangene, og jeg fikk aldri noen tilbakemelding.
Senere har tegning fungert langt bedre. Jeg vil gjerne fortelle om en annen klient. Hen er oftest forholdsvis stillfaren og ettertenksom i våre timer. Toleransevinduet for inntrykk er litt begrenset, og hen går både til hypo- og hyperaktivering utenfor terapirommet. Vi har arbeidet med ressursene hen faktisk besitter ved disse kreative tilpasningene. Vi har lang fartstid sammen nå, og feltet er trygt. Til en dobbelttime hadde jeg gjort klar en diger rull IKEA-papir og masse tegnesaker utover gulvet. Musikken jeg hadde funnet fram var «Wandering» med Yosi Horikawa, et energirikt stykke på 4 minutter. Ville jeg få se spontanitet? Nøling? Tilbaketrekking, overveldelse? Hva ville vi få å arbeide med? Det ble masse streker over papiret umiddelbart! Bildet ble nesten en meter bredt, og jeg så begeistret på at klienten slapp seg løs:
Her er verbatim fra timen.
T: Hva har vi her, da?
K: Jo, det var ganske mye energi i starten der. Rytme, retning. Jeg fikk lyst til å lage noen kraftige streker.
T: Jeg ser det… Det går også litt hit og dit i det svarte. Hva kjente du da du tegnet her?
K: Det var noe løst og ledig, samtidig som noe var veldig tydelig.
T: Hvordan kjente du det tydelige i deg?
K: Mmm.. En slags tyngde, tror jeg. Det var derfor jeg tok den svarte kullstiften.
T: Og så skjedde det noe over her? Jeg peker mot det blå-gule med noe grønt til høyre.
K: Ja, der skifta musikken litt, en pause fra den intense rytmen, det kom inn mer fuglesang.
T: Mmm, hva kjente du da?
A: Jeg ble satt ut til en tur jeg gikk i marka nylig, en søndag. …. Her fikk klienten kontakt med noe som ble tydelig figur. Det ble utforsket grundig, og vi har kunnet referere til dette senere.
Prøv selv!
Før jeg går videre vil jeg ut- og oppfordre deg, leseren, til å stoppe opp og tegne til noe musikk. Finn papir, gjerne A3 om du har, og gjerne brede, tykke farger eller tusjer. Om du er nær et nett og kan høre uforstyrret, finner du fram «Enter» av Felix Rösch. Den er ikke så lang, men jeg tipper den vekker noe i deg. Spill den høyt om du kan! Klarer du å slippe deg løs? Værsågod…..
Hva ble du oppmerksom på? Tenkte, følte… motstand? Glede? Energi? Skummelt? …
Jeg brukte dette stykket senere i samme time med klienten min, og det ble en spennende refleksjon. Jeg viser ikke tegningen her, for jeg ønsker ikke å gå til sammenligning. Dette er din etterkjennsomhets-stund.
Symboler for klientene
Nå kommer jeg til den andre delen, som handler om at vi som terapeuter kan hjelpe klientene våre til å utvikle symboler som kan gi dem ressurser i sin prosess. De kan tegne symbolene selv, eller vi kan bidra med å tegne for dem, alt ettersom.
Selv sluttet jeg aldri helt å tegne, så dette er min innfallsport til form og strek i terapien, og til masse hobbyglede i flytsonen over papiret. Min styrke er blitt å formgi begreper, konsept og ideer, slik galleriet mitt på svennestreker.no viser. Et hovedbudskap i denne artikkelen er imidlertid at strek, form eller symbolbruk i terapi ikke skal handle om å tegne «pent». Prestasjonsorientering er det nok av rundt oss! Du trenger ikke være en dreven tegner for å utvikle symboler sammen med klienten din. Forestillingen om å måtte tegne vakkert og naturtro kan være en bøyg for mange. Jeg har ingen kunstterapeutisk tilleggsutdannelse, og er litt forsiktig med ordet kunstterapi fordi jeg ønsker å holde det upretensiøst overfor klientene.
Livets svømmebasseng
Det første eksemplet jeg vil gi dere er fra da en klient foreslo en metafor, uten oppfordring fra meg: Hun må ha oversikt rundt seg, kontroll. Hun snakket om livets svømmebasseng: Jeg går langs kanten av det, på trygg avstand, og betrakter livet derfra.
Jeg fulgte opp før neste time med å lage en tegning etter hennes beskrivelse, der jeg lot figuren holde armene beskyttende rundt seg selv. Jeg brukte fargekritt og bare slapp meg løs. Det gikk på få minutter. Det ble omtrent riktig, tenkte jeg. Jeg presenterte tegningen for henne.
K: Ah, det er jo meg da!
T: Ja, titter oppi bassenget.
K: …Herregud!
T: Går med små skritt… oppi der er det mye som skjer. Jeg har tegnet deg med sterke farger; rødt og grønt er komplementærfarger, på beina dine.
Hun er stille…
T: Hva kjenner du på?
Hun sukker dypt.
K: Ehmmm… det føles veldig kjent. Emmm, og, mm, hva skal jeg si… achhh, jeg føler sterk tilknytning til henne da. Og eierskap til det.
T: Det var iallfall noe som traff deg, for det kom noen tårer. Jeg kjenner glede og takknemlighet over at noen raske streker kan bety så mye for henne.
K: Jeg fikk en følelse jeg ikke helt klarer å beskrive. Det var noe… det var et veldig tydelig bilde på det jeg har beskrevet.
Denne tydeliggjøringen har vært nyttig gjennom flere terapitimer. Den er blitt en «knagg» for noe sentralt for henne.
Jeg har flere eksempler på at jeg har formgitt noe en klient har snakket om, og sett kraften i egen strek. Ikke glem at det fremdeles ikke trengs store tegneferdigheter fra deg for at dette skal bli en virksom intervensjon. I ett tilfelle snudde jeg om på bildet jeg fikk beskrevet, og tegnet ikke klienten som 6-åring snakke strengt og kritisk til seg, men tegnet 6-åringen som omfavnet den voksne seg, med kjærlighet. Dette ble en sterk og ny sannhet å ta med seg.
En makelig katt
En annen klient utviklet sammen med meg et symbol som kunne minne hen om dype pust og hyppig hvil. Problemstillingen var en kreativ tilpasning som medfører et arbeidstempo kroppen sier plent nei til. Det endte med en katt som strekker seg maaakelig, og som henger på et strategisk sted på arbeidsplassen.
Båten «min»
Jeg fant forresten loggen min med båtbeskrivelsen fra NGI-samlingen, mens jeg skrev dette. Jeg synes den angir både en dybde og invitt til videre utforskning, og ga meg en kontakt jeg ellers ikke hadde fått:
En solid seilsjekte, gaffelrigget, med årer og øsekar, så den er godt rustet og sjødyktig. Den ligger klar til å brukes, kan være et redskap for andre, og bære dem til en stille glede, til tilstedeværelse i øyeblikket og i balanse med seg selv og elementene rundt. Tanken på å være andre til hjelp slik gir en følelse av mening. En neste tanke er at jeg samtidig må se til å ta vare på meg selv, i stillhet eller annen aktivitet alene, for eksempel.
Mer informasjon
Jeg håper du som leser finner nytte og inspirasjon i disse betraktningene. Jeg har skrevet noe mer om å la klienten tegne på hjemmesiden min, http://gestaltterapeut.no/kunstterapi. Jeg hører gjerne fra deg som leser, om dine tanker og erfaringer, til felles glede og støtte.
Har du behov for å finne en form, en figur til deg eller ditt arbeid med klienter, ta gjerne kontakt. Dette er kreativ, seriøs moro. Du finner noen eksempler på stil på http://gestaltterapeut.no/ og http://svennestreker.no/galleri/. Bildene er ikke fritt nedlastbare, men sånt finner vi ut av.
Referanser:
Zinker, J. (1977). Creative Process in Gestalt Therapy. New York: Random House
Felix Rösch, Enter https://www.youtube.com/watch?v=tHboUtJxnMk
Yosi Horikawa, Wandering https://www.youtube.com/watch?v=lGps7d70GRM
(Musikken er også å finne på Spotify)
Om artikkelforfatteren:
Sven Haagensen Høy er født i 1962. Han er doktoringeniør, gift med gestaltterapeut Christine Høy og bor i Asker. Han studerte ved NGI 2017-21. Nå er han mentor og kursholder for ledere, og han fasiliterer gruppeprosesser i tillegg til egen gestaltpraksis etter ingeniørtid.