Av Ann Kunish og Per Terje Naalsund
— Jeg har brukt den seksuelle erfaringssyklusen i flere år, forteller Grethe Rønning da vi tar kontakt med henne for å høre hvordan modellen brukes her i Norge.
Et verktøy for samtaler om seksualitet
Mange gestaltterapeuter er blitt kjent med den seksuelle erfaringssyklusen gjennom franske Brigitte Martels bok, Sex — gleder og skuffelser. I Gonzague Masqueliers undervisning på videreutdanningen ved Norsk Gestaltinstitutt var også denne modellen et sentralt tema. For Grethe Rønning bidrar den seksuelle erfaringssyklusen til å gjøre samtalen om seksualitet mer presis og konkret. Selve modellen er også til hjelp for mange klienter, fordi modellen gjør det lettere å se hele bildet. Å se på og studere en modell sammen når ofte dypere enn ord alene, og det gir også klientene tid til å orientere seg i det som kan være et sårbart og vanskelig tema.
— Jeg opplever at jeg ofte må ta føringen når vi kommer inn på temaer som har med seksualitet å gjøre, forteller Rønning.
Et sårbart tema
— Klientene kan føle på skam, ha dårlige erfaringer og oppleve prestasjonsangst. Det er ofte en utfordring å komme forbi den generelle praten om seksualitet. Da hjelper det at jeg er konkret og presis. Samtidig kan klienter også bruke ord som jeg ikke ville ha brukt, enten det er mer vulgært eller så klinisk at det blir upersonlig, og da prøver jeg å bruke de samme ordene som mine klienter bruker. Det er en fin måte å komme på samme nivå på. Jo stødigere jeg står i temaet i terapirommet, jo lettere blir det for mine klienter å åpne seg, snakke om og utforske det. Det å tåle og det å kunne stå i, er sentralt i terapien. Seksualitet er nemlig et sårbart tema, også for oss terapeuter.
Økt oppmerksomhet
Hun forteller at arbeid med syklusen bidrar til å gjøre klientene mer bevisst egen kropp og tilstedeværelse. Akkurat som den alminnelige kontaktsyklusen, gjør den seksuelle erfaringssyklusen klientene mer oppmerksomme på i hvilken grad de er tilstede i det de gjør og hvilke valg de tar når de har en fornemmelse eller kjenner på uro eller et ubehag.
— Å være tilstede i seksuelle prosesser kan være krevende, og ofte er det nødvendig for klienter å utforske dette på egen hånd — å gjøre det med seg selv først, for å bli bedre kjent med seg selv og sine behov. Noen ganger er samtalen et par har med meg om dette, den første gangen de har klart å snakke sammen om det.
Et verktøy å navigere etter
— Opplever du at par kan få aha-opplevelser i terapirommet når du bringer inn syklusen som en støtte?
— Det opplever jeg ganske ofte. Jeg opplever til og med at de ønsker å ta et bilde av modellen for å ta den med hjem som et verktøy å navigere etter. Særlig dette med rytmeforskjeller og tempo er ofte en aha-opplevelse for par. Seksualitet er et samspill, og noen har aldri møtt en partner med en rytme og et tempo som gir deg følelsen av å danse sammen, hvor varhet og sensitivitet gir følelsen av å skape sammen. Man skal lytte med hele kroppen for å få et dypt og nært møte. Og det er noe av problemet med oss mennesker, at vi befinner oss altfor mye i hodet og altfor lite i kroppen. Fantasier, for eksempel, kan være bra, men sex i hodet er noe helt annet enn virkelig å være nærværende og tilstede uten nødvendigvis å ha et mål.
Forestillinger og idéer om sex
Grethe Rønning forteller at yngre mennesker generelt er mer åpne når det gjelder å utforske seksualitet og fantasier, men at det er en utfordring å være til stede i kroppen og ikke bare «bli i hodet». Ofte kan det føre til en trang til mer stimuli eller mer voldsomme leker eller mer ekstreme fetisjer, og da kan det omtrent bli som dop, der man må ha mer og mer for å få samme virkning etterhvert. De unge lærer mye gjennom å se porno, og selv om de gjennom porno får tilgang til et vidt spekter av seksualitet, så er den likevel ganske ensidig opptatt av penetrering og urealistisk i sin gjengivelse av utholdende, pumpende sex.
— Jeg tror noe av det som er vanskeligst for folk, er at det er mange forestillinger om hvordan sex skal være og krav til prestasjoner. Reich sa at et menneskes evne til å gi seg selv nytelse er en nøkkel eller indikator på selvaksept. Orgasme er på mange måter noe jeg gir meg selv.
To typer orgasmer
Det er mange idéer om hva en orgasme er, forteller hun. Ofte kjenner folk best til eksplosjonsorgasmer. Det krever at man arbeider med opphisselse til man når det punktet hvor kroppens ufrivillige rykninger og orgasmebølgene kan bryte gjennom. Det er ikke alle som klarer å vippe seg inn i den hengivelsen som gjør at orgasmen kan bryte gjennom og gi utløsning og avspenning. Man skal evne å slippe kontroll og hengi seg til kroppen. Men det er også en annen hovedtype orgasmer, implosjonsorgasmene eller «dal-orgasmer». De er ofte litt dypere og roligere, men kan være like frydefulle. Her blir opphisselsen kombinert med avslapning, og energien går ikke ut, som i en eksplosjonsorgasme, men tar heller andre veier i kroppen. Slike orgasmer kan vare lenger og være mer ekstatiske.
Intimitet
— Freuds definisjon av sunn seksualitet var en aktivitet som gir nytelse og hvis hensikt ikke er å tilfredsstille et fysiologisk behov. Seksualitet er mye mer enn bare å ha et mål om orgasme eller gjennomført samleie. Intimitet og seksualitet kan gjerne gå sammen, men behøver ikke å være det samme?
— Ja, evne til å dele nytelse er et viktig lim i parforhold. Seksualitet kan ikke ses på isolert, og man trenger å sette det inn i en større sammenheng. I et mer langvarig forhold kan man tenke seg en behovspyramide. Gjensidig respekt, omsorg, empati, trygghet og evne til å tilgi er viktige aspekter for å opprettholde intimitet. Disse tingene kan ses som grunnmuren for at sensualitet og sex opprettholdes over tid.
Selve relasjonen mellom partene i et forhold berører mange aspekter. Hvis det krøller seg til med seksualitet i et par, vil det ofte gå på bekostning av sensualiteten mellom partnerne også. Hvis en person ikke vil ha sex, eller har mye motstand mot sex unngår de ofte å flørte, klemme, ta på, være nær og intim på alle andre mulige måter, fordi de blir redde for at det skal oppfattes som en invitasjon til sex og samleie. Det kan bli en stor avstand mellom partnerne. Da kan det være godt å ta en pause fra det å gå hele veien og frykten som er forbundet med det, for å undersøke alt mulig annet som kan være lystbetont, sensuelt og sanselig og begynne å nærme oss hverandre igjen.
Seksuelle vaner
For par er også vanen en utfordring for sexlivet. Når sex ikke lenger oppleves som nytt og spennende, blir det ofte også sjeldnere. Den seksuelle erfaringssyklusen er også et godt verktøy for å bli mer bevisst på denne utfordringen, forteller Rønning. Paret kan se på hvordan de følger hverandre og hvordan rytmene deres er. Hvor var og sensitiv er man når det blir rytmeforskjeller? Ofte kan det bli et sololøp hvis man ikke er var, der den andre blir et objekt for forlystelse og ikke et subjekt som deler forlystelsen med deg. Vanen kan gjøre oss blinde for slikt. Ofte er også lyststadiet noe en må se nærmere på. Hva er det som skal til for at du skal få lyst, både for å kjenne lysten i deg selv og for å kjenne den i møte med partneren? Hva er det eventuelt som stopper det, bremser eller hemmer?
Brudd i syklusen
— Gonzague Masquelier påpekte at folk ofte kutter av på bestemte plasser i syklusen. Ett sted var mellom lyst og opphisselse, et annet var mellom platå og orgasme, og det tredje var mellom resolusjon — når kroppen går tilbake til ro — og fasen der vi går i oss selv, der vi har nok med oss selv.
— Ja, mellom lyst og opphisselse, kan all mulige slags introjekter komme inn,i form av selvbevissthet og selvkritikk. Traumer, vold og liknende erfaringer kan gjøre det utrolig vanskelig å gi slipp og gå inn i en orgasmefase. Klarer man ikke å snakke om hvordan disse erfaringene påvirker en, så kan det føre til at en enten ikke klarer å fullføre syklusen på grunn av for sterke reaksjoner i kroppen, eller at man dissosierer, lukker ned og ikke lenger er nærværende tilstede.
Det er også en del mennesker som ikke klarer å nå platå-fasen fordi de opplever opphisselse som ubehagelig, rett og slett. Energisystemene deres rommer ikke opphisselsen, og derfor tar de kontroll før de får opparbeidet nok energi til at det kan gå over i en orgasmefase. Etter utløsning ser vi at mange har forskjellige behov. Noen vil for eksempel være veldig nær med mye kontakt og noen vil ha separathet.
Fra seksuell interesse til lyst
— Overgangene mellom de ulike fasene er også viktige?
— Ja, jeg snakker ofte helt konkret med klientene om overganger. I overgangen fra at du har lyst til at du setter i gang og kommer i en opphisselsesfase, er det jo helt fysiologiske ting som også må skje. Kvinner blir våte og åpner opp og menn får reisning — hva skal konkret til for at det skal skje for partene? Men også overgangen fra seksuell interesse til lyst, kan skape utfordringer i et forhold over tid dersom partnerne er veldig ulike når det kommer til seksuell interesse. Hvis den ene har mye høyere libido og lyst enn den andre, skaper det ofte mye friksjon i paret. Skal de kunne leve videre med dette, må de ofte utfordres på om den med mest lyst også vet hva som skal til for at partneren skal få lyst og om partneren selv tar ansvar for å få lyst.
Tilstedeværelse og non-verbal kommunikasjon
— Bevissthet om behov, valg, ansvar og evnen til å dele og kommunisere virker avgjørende for å få til disse overgangene?
— Ja, og den non-verbale kommunikasjonen mellom kroppene er også viktig. Hva merker jeg skjer, kommuniserer jeg det? Det kan utmerket kommuniseres non-verbalt hvis partnerne er godt tunet inn på hverandre. I for eksempel platå-fasen kan vi begynne å jage mot målet, og da er det lett å miste kontakt med partneren fordi jeg blir så opptatt av meg selv og kanskje til og med vil ha det overstått. Dette er en av de vanlige utfordringene vi har med hensyn til seksualitet — mangelen på nærvær. Som terapeut understreker jeg derfor stadig betydningen av å være tilstede i kroppen og i følelsene og i samspillet med partneren.
