Av: Styret i GPO v/ Tore Gustavsen og Kristin Borge-Hansen
I spalten differensiering i Magasinet Gestalt #2 2019 inviterer Rolf Aspestrand til en faglig dialog der vi kan lære mer fra hverandre – om hvem vi er og hva det framover skal bety å titulere seg som gestaltterapeut MNGF i Norge. Aspestrand viser til at GPO (Gestaltpraktiserende i Organisasjoner) støtter opp om behovet for differensiering, samtidig som skillet mellom de ulike tjenestene ikke alltid er tydelig nok. GPO tar imot oppfordringen fra Rolf og ønsker å belyse hvordan GPO som medlemsorganisasjon bidrar til differensiering og gestaltfaglig utvikling for sine medlemmer.
Organisering
GPO er en medlemsorganisasjon som er opptatt av å lage et faglig miljø for Gestalt Praktiserende i Organisasjoner. Vi som er medlem i GPO jobber i og med komplekse organisasjoner og med gestalt som metode. 
Vi har behov for å ha et sted hvor vi kan møtes, diskutere, utveksle erfaringer og ideer. Kriteriet for å bli medlem er at du er utdannet coach eller terapeut fra Norsk Gestalt Institutt- Høyskole eller tilsvarende utdanning godkjent av EAGT.
Visjon og faglig identitet
GPO sin visjon «Vår metode – din styrke» viser medlemmene at vi støtter opp under gestalt som metode i alt vi gjør, og er derved retningsgivende for våre ulike aktiviteter som workshops og gestaltsalonger. For eksempel har vi en årlig gestaltsalong for våre akkrediterte medlemmer hvor vi nettopp drøfter hva coaching er, til forskjell fra terapi. Dette for å trygge medlemmene i arbeidet som gestaltcoach og for å bygge og utvikle vår faglige identitet.
Coaching er forskjellig fra terapi
GPO er opptatt av å tydeliggjøre forskjellen mellom terapi og coaching. Nettopp fordi det er en forskjell. Selv om mange strever med å se den, er det en viktig forskjell. Gestaltcoaching kan også ha en 3. parts bestilling. Dette kan innebære at arbeidsgiver forventer at en medarbeider eller leder skal gå i coaching for eksempel som en del av et program. I slike situasjoner kreves det ekstra varhet rundt utøvelse av roller og etikk.
I GPO sin bransjestandard har vi definert coaching som følger:
Gestaltorientert coaching er relasjonell, opplevelsesbasert og prosessorientert; metoden er eksperimenterende og kreativ og baserer seg på konfluent pedagogikk.
I gestaltteori er kontakt svært sentral, spesielt for læringsåpenhet og -villighet. Denne kontakten bidrar til engasjement og energi og er sentral når læring skal skje. En vellykket coachingrelasjon forutsetter høy grad av tillit og trygghet. Det er derfor viktig at det tidlig i relasjonen er fokus på lav hierarkisk forskjell mellom coach og coachee.
Gestaltcoacher jobber med tematikk som relasjonskompetanse, konflikter og utvikling i en organisasjonskontekst. Gestaltcoaching skiller seg fra andre coachretninger som f.eks. livscoaching. I likhet med de forskjellige retninger innen coaching i det norske og internasjonale markedet, har gestaltcoaching et positivt syn på menneskers mulighet til samhandling og utvikling.
En coachingrelasjon forutsetter også en kontrakt som beskriver mandat og bestilling for oppdraget som skal utføres. Kontrakten skal beskrive pris, tidsomfang med oppstart og slutt, avbestilling m.m.
Det vil likevel være grenseoppganger til andre profesjoner. Gestaltcoaching er ikke terapi og coachen skal ha en bevissthet om når en coachee trenger støtte som overgår det coachen er kvalifisert til å gi. Temaer som trauma, psykisk helse og vanskelige nære relasjoner i fortid er eksempler på temaer som ligger utenfor det en gestaltcoach skal arbeide med.
Vårt teoretiske grunnlag
GPO har en faglig plattform og et teoretisk grunnlag som er tydelig definert. Det teoretiske grunnlaget for gestaltcoaching er de filosofiske retningene fenomenologi, holisme og eksistensialisme. Den faglige plattformen kjennetegnes av et positivt menneskesyn og er bygget på prinsipper om at coaching er relasjonell, opplevelsesbasert og prosessorientert. Coaching er opptatt av hvordan vi påvirker hverandre gjennom varhet i situasjonene vi befinner oss i. Det positive menneskesynet viser hvordan endring hos den enkelte er mulig. Coachingsamtalene har fokus på relasjonen mellom coach og coachee. Sammen skal de utforske forståelse av opplevelser i nåtid, egne mønstre og verden. Det finnes en hensiktsmessig motivasjon bak enhver atferd. Det tas utgangspunkt i at alle gjør så godt de kan ut ifra betingelser og rammer og coacheens/kundens erfaring og forståelse tas på alvor. Motstand kan gi coachen nyttig informasjon og det vektlegges skille mellom både observasjon av fenomener og tolkninger. Motstand betraktes som nyttig informasjon under prosessarbeidet.
Etiske retningslinjer
Et annet viktig aspekt for utøvelse av gestaltcoaching er inhabilitet og blanding av roller. Når oppdrag eller prosjekter defineres, er det viktig at coachen vurdere om det er grunner til ikke å ta oppdraget. Dette gjelder for eksempel når oppdraget er uklart, det foreligger en skjult agenda, coachen har nærhet til oppdragsgiver eller at det er rollesammenblanding. Interne coacher skal være særlig bevisst sin rolle i organisasjonen. Eventuelle etiske utfordringer knyttet til konkurrerende interesser avklares med både oppdragsgiver og coachee. Faglig usikkerhet og etiske spørsmål i den innledende fasen og underveis i oppdraget er også tema for veiledning. Eksempel på etisk spørsmål kan være rolle og 3. part, som nevnt ovenfor.
Medlemskap og tittelen MGPO
GPO tilbyr forskjellige typer medlemskap, som for eksempel ordinært, akkreditert, student eller pensjonistmedlemskap. Alt etter hva som passer medlemmets livsfase og situasjon.
Akkreditert medlemskap gir rett til å bruke tittelen MGPO og medlemskapet betinger at du går i regelmessig veiledning hos godkjent veileder etter retningslinjer vedtatt av GPO. Veileder skal ha gjennomført veilederutdanning fra NGI eller annen gestaltveilederutdanning godkjent av GPO.
Veiledning har til hensikt å bistå coachen i å utøve sin virksomhet i tråd med gestaltmetodens filosofiske og faglige grunnlag. Veiledning er en faglig arena for å diskutere eventuelle etiske spørsmål som oppstår i den profesjonelle relasjonen.
Det er flere med utdanning fra NGI som arbeider direkte i og med en organisasjon. Det være seg team- og organisasjonsutvikling, konfliktarbeid og relasjonsledelse. Enten i en rolle som organisasjonskonsulent, HR konsulent osv. Eller som del av oppgavene som coach eller terapeut. GPO søker å gi faglig oppdatering til sine medlemmer også innen disse områdene.
Differensiering i Gestalt-mangfoldet
Aspestrand skriver i sin artikkel at mangfoldet under benevnelsen «Gestalt» er med på å gjøre profesjonen gestaltterapeut MNGF utydelig. Ved å belyse hva og hvordan en gestaltcoach arbeider og ikke minst GPO sine forventninger til og rolle ovenfor sine medlemmer, håper vi at styret i GPO har bidratt med både differensiering og læring. Er du fortsatt vitebegjærlig, kan du lese mer på www.gpo.no.