Av Rolf Aspestrand
Det var tydeliggjørende og interessant å lese GPOs beskrivelse av fag og organisering i innlegget «Gestaltterapeut vs gestaltcoach». GPO er nettopp et godt eksempel der differensiering mellom ulik bruk av gestaltterapi-teori er tydelig gjennomført ved opprettelsen av en ny organisasjon, med en definert intensjon og rolle som skiller seg fra samtaleterapi/psykoterapi. Det var deler av mitt poeng i artikkelen GPO referer til fra sist utgave av Gestalt Magasinet.
Utfordringene innad i NGF
Mitt hovedanliggende i artikkelen peker mot utfordringene innad i NGF.
Altså for oss 300 medlemmer som defineres under kategorien praktiserende
gestaltterapeuter, MNGF – men som innad stadig etterspør ulike krav og definisjoner på hva vi arbeider med og hvordan vi arbeider og organiserer våre faglige rammer som samtaleterapeuter/psykoterapeuter.
NGF bruker en god del tid og krefter på å sørge for at minstekravene vi har i dag opprettholdes av våre medlemmer når det gjelder profesjonell faglig oppdatering (PFO), krav til å følge vedtatte faglige etiske retningslinjer og at medlemmene opprettholder skillet mellom samtaleterapi og andre fagutøvelser som praktiseres av NGFs medlemmer.
Våre faglige rammer og profesjonskrav er avgjørende for at vi kan fortsette å få lov til å praktisere samtaleterapi i Norge. Nødvendigheten av en tydelig definert og differensiert fagbeskrivelse og rolle i helsetilbudet for gestaltterapeuter, MNGF, er igjen aktualisert ved høringsnotatet som kom fra Finansdepartementet i sommer. Et høringsnotat som nå ønsker å avskaffe alternativregisteret i sin helhet innen 2021.
Høringsnotatets krav til oss
Høringsnotatet etterlyser nettopp de ulike utøveres konkrete fagbeskrivelse, den formelle utdanningen, organiseringen av fagutøverne, forskning og samarbeid med offentlig helsetilbud — som igjen skal legges til grunn for om vi som faggruppe 1: skal få lov til å praktisere samtaleterapi i Norge, og 2: om vi kan fortsette å få MVA fritak.
Vi er som faggruppe ikke sterkere enn vårt svakeste ledd. Jeg er derfor denne sommeren stolt og glad for at NGF er en godt organisert fagorganisasjon med solide faglige retningslinjer, og en NOKUT godkjent høyskoleutdanning. Dette vil uansett utfall av høringen i Stortinget i høst, hjelpe oss på veien videre.
Gestaltterapeuter, MNGF´s faglige forpliktelser er allerede formulert og vedtatt ved ´Strasbourg Declaration on Psychotherapy´ som ble opprettet i 1990 og som NGF har knyttet seg til, sammen med våre faglige retningslinjer. La oss holde på dem og arbeide for ytterligere å styrke vår kunnskap og faglighet som utøvere, slik at det blir vanskeligere å argumentere for mangler i vår profesjon og profesjonsutøvelse.
Hvor er vi på vei?
NGFs tilsvar til høringsnotatet kan nå leses i denne spalten, og jeg oppfordrer alle NGF medlemmer å lese det. Høringssvaret ble sendt inn 3. august som var leveringsfristen, og høringen skal opp i Stortinget nå til høsten. Høringssvaret er nok et innspill til den interne samtalen i NGF om hvem vi er og hvor vi gestaltterapeuter, MNGF, er på vei som faggruppe.
Informasjonsutveksling blant NGF medlemmer er avgjørende for oss som faggruppe – slik at vi raskere kan lærer av hverandre og våre omgivelser, og sammen finner mulighetsrommene for ulike definerte roller og yrkesvalg for de som studerer faget gestaltterapi og gestaltterapiteori – og som ønsker å bruke det på ulike måter innen
arbeidslivet.
GPO har allerede tatt noen viktige skritt i den retning.
For oss praktiserende gestaltterapeuter, MNGF som arbeider med intensjonen om å gi samtaleterapi/psykoterapi, gleder jeg med til å høre mer fra medlemmer og styret i NGF: Hvordan vil vi tilpasse oss det som kan bli nye krav, kanskje uten MVA-fritak, kanskje utenfor et alternativregister, eller under en annen form for registrering? Og hvordan vil dette endre hvordan vi organiserer oss og arbeider framover som fagpersoner – innad i NGF og i samfunnet for øvrig?
«The only constant is change»
Med vennlig hilsen Rolf Aspestrand