Av: Ann Kunish
Kan gestaltterapi skje digitalt? I mars var ikke dette lenger et aktuelt spørsmål. Plutselig mistet vi muligheten til å ta imot klienter på kontoret. Nå var spørsmålet heller: Hvordan flytte praksisen online på en måte som ivaretar vår metode og relasjonen med klienten?
Heldigvis var enkelte gestaltterapeuter og -coacher med digital erfaring raskt på plass med kunnskapsdeling. En av dem var den russiske psykologen og gestaltterapeuten Andrei Yudin som nå bor i Oslo og tar den internasjonale videreutdanningen ved Norsk Gestaltterapi Institutt. Denne artikkelen er basert på et webinar om online-terapi som han holdt i vår.
- Sørg for at de tekniske og fysiske rammene er på plass, både hos deg og klienten
- Vær oppmerksom på hvordan feltet er endret gjennom skjermen
- Legg merket til hva som skjer med kontakten mellom deg og klienten når møtet gir mindre kroppslig informasjon
- Det kan være mer utfordrende å ha varhet på kropp, men det byr også på en anledning til å utforske kroppslig tilstedeværelse
- Stolarbeid kan være en sterk intervensjon—kjenn på eventuelle graderingsbehov.
- Husk at du bringer din erfaring og varhet med deg. Dette er noe du kan!
Tekniske aspekter ved online-praksis
Først og fremst så er det en del praktiske og tekniske vilkår som bør være på plass. En god bredbåndsforbindelse er viktig – det kan lønne seg å bruke ethernett fremfor wifi når det lar seg gjøre. Hvis begge bruker headset med mikrofon, unngår dere uønsket støy og skurring. Sørg for god belysning, enten ved å utnytte dagslys eller ved å bruke LED-paneler/lamper. Fotolamper fungerer også bra, og du behøver ikke investere i en dyr løsning for å få et godt resultat. Pass på at lyskilden ikke er bak deg. Det er viktig at klienten ser deg tydelig. Forsøk å ha ditt kamera omtrent på nivå med øynene, på ditt ansikts vertikale midtlinje. Vær dessuten oppmerksom på hva klienten ser bak deg i rommet.
Klienten bør sørge for å sitte mest mulig uforstyrret. Be klienten om å slå av alle notifikasjoner på epost, meldinger og lignende som kan virke forstyrrende. Husk også å gjøre det samme selv. Er datamaskinen innstilt på å kjøre automatiske oppdateringer, bør dette slås av for at forbindelsen ikke blir brutt midt i en time. Det enkleste er å bruke en bærbar eller stasjonær datamaskin. Hvis klienten likevel bruker nettbrett eller telefon, bør hen støtte den på noe foran seg for å slippe å holde enheten gjennom timen.
Før du setter i gang med digital gestaltterapi, bør du besøke sidene til Direktoratet for e-helse. De har informasjon på sine sider om hvordan komme i gang med videokonsultasjon som inkluderer en liste over plattformer som allerede er i bruk av helsevesenet. Husk å sjekke ut hvorvidt løsningen du velger møter kravene i GDPR – det er ditt ansvar å overholde regler for personvern. Og husk å oppdatere din personvernserklæring hvis du tar i bruk nye digitale verktøy.
Nye rammer rundt terapien
Ved online-timer mister klienten den overgangen som oppstår når hen drar til ditt kontor. Følelsen av å forberede seg underveis til timen blir borte. For å bøte på det, kan vi oppfordre klienter til å sette seg ned i noen minutter før timen og kjenne etter hva som skjer i kroppen og tankene. Det kan være lurt for å oss å gjøre det samme. Varhetsspørsmål og korte varhetsøvelser når timen begynner og underveis kan hjelpe klienter å kontakte kropp. Be dem om å lukke øynene, åpne dem sakte og legge merke til det som er rundt dem og hvor deres oppmerksom går. Hvilke lyder og lukter er i rommet? Hva kjenner de i kroppen?
Vær oppmerksom på at grenser kan oppleves svakere – både av klient og terapeut. Det er ingen fysisk dør å lukke etter timen. Tilgangen til terapeuten kan virke mer fleksibel når timene er online, både med hensyn til terapeutens tid og ved beskjeder som tikker inn mellom timene. Du kan derfor oppleve et behov for enda tydeligere grenser enn vanlig.
Forskjeller i grad av kontakt
Vi får mindre visuell og hørbar informasjon når vi jobber online.Vi opplever en svakere følelse av å være to levende vesener som er til stede samtidig. Det blir mindre av det vi på engelsk kaller animal presence – dyriskhet. Kontakten kan derfor oppleves som vanskeligere å opprettholde. Dette er ikke uventet og har også med våre vaner å gjøre. Mye skjermbruk er knyttet til passivt konsum – vi ser på Netflix, leser epost m.m. Kontakten kan oppleves som mindre kroppslig forankret og passiv. Klienter kan til og med bli fristet til å multitaske, og derfor er det viktig å slå av notifikasjoner.
Klienter kan også bli forstyrret av å se seg selv på skjermen. (På noen plattformer forsvinner den enkeltes bilde av seg selv etter noen minutter.) Det kan dessuten være lurt at dere begge sørger for å bevege øynene noe underveis; å stirre rett frem på en skjerm kan føre til at kroppen og pusten låser seg og resultere i et slags tunnelsyn. Vær oppmerksom på fikserte væremåter og at det kan bli nødvendig å oppfordre klienter til å skifte posisjon nå og da.
Vær også oppmerksom på «konfluens-fellen». Dette fenomenet kan oppstå som et resultat av manglende fysisk fornemmelse i kombinasjon med tendensen vår til å forstå situasjoner basert på informasjonen vi har tilgjengelig. Vi fyller hullene ved å tenke, fantasere og tolke, og denne prosessen kan skje uten varhet. Derfor er det nødvendig å være oppmerksom på at mengden informasjon som er åpen for tolkning blir større ved online-møter. Det kan lett oppstå flere projeksjoner og defleksjon i situasjonen. Det kan derfor være en idé å overdrive når du nikker, for eksempel, slik at klienten legger merke til det og dermed også kan ta det til seg. Det vil også kunne oppstå et større behov for sjekke ting ut med hverandre.
Muligheter for eksperimentering
Stolarbeid kan være en sterk intervensjon online. Bruk gjerne objekter klienten har for hånd eller til og med klientens hender istedenfor to stoler. Dette både nedgraderer intensiteten og hjelper klienten å bli i egen kropp. Jobber dere med projeksjoner, kan du be klienten om å se for seg at vedkommende sitter til høyre, venstre eller bak seg, eller bruk deg selv (‘Se for deg at jeg er din sjef…’).
Feltet endres
For klienter kan overgangen til digitale timer være brå og kanskje uønsket. Vær oppmerksom på dette og støtt klienten i opplevelsen av endring i feltet. Særlig det at terapien nå ofte er flyttet hjem til klienten påvirker. Det kan være utfordrende å verne om personvern, særlig hvis klienten ikke bor alene. Hjemmeværende partnere, barn og kjæledyr påvirker feltet og krever både tydelige avtaler og kreativitet underveis.
Hjemmeværende klienter kan dessuten oppleve at de ikke har noe å snakke om. Koronaepidemien tvinger mange til å være hjemme for tiden, og kan gi dem en opplevelse av at ingenting skjer. Å engasjere kroppen kan hjelpe figurer å vokse frem og bidra til at klienter husker hvorfor de er går til terapi. Samtidig kan deres behov være endret for tiden – noen behov kan gå til bakgrunnen mens andre og nye behov blir figur. For eksempel kan det at enkelte bedrifter begynner å åpne igjen og det at vi etter hvert ferdes mer ute bli opplevd som usikkert. Akkurat nå kan figurer som trer frem, komme fra en grunn som er preget av pandemien.
Til slutt…
Mens vi finner faglig fotfeste i den digitale jungelen, er det viktig å minne hverandre på at dette er noe vi kan. Det meste av det vi allerede kan og gjør kan overføres til online-arbeid. Online-terapi kan være effektiv og styrkes av at vi utvikler kunnskap om hvordan vi kan jobbe digitalt.
Om Andrei Yudin
Andrei Yudin (f. 1981) er en russisk psykolog, gestaltterapeut og -trainer som har bodd i Oslo siden 2018.
Hans bakgrunn er opprinnelig fra finans, og han jobbet først som strategi- og operasjonskonsulent og finansdirektør. Etterhvert tok han utdanning i psykodynamisk terapi og deretter en dobbelutdanning som gestaltterapeut og psykolog på Moscow Institute of Gestalt and Psychodrama. Han har også studert individuell- og parterapi på GATLA og for tiden fortsetter han sin utdanning ved NGIs International Training Programme og med andre internasjonale gestalttrainere og veiledere.
Han jobber med individer, par og organisasjoner og anslår at 90% av hans praksis er online. I tillegg til å holde diverse online-kurs og webinar om gestalt, har han en deltidsstilling som trainer ved Moscow Institute of Gestalt.