Av: Ann Kunish
— Jeg har alltid jobbet med den menneskelige siden av teknologien. Fra å være en A4-konsulent som var opptatt av å gi råd og styre prosessene, legger jeg nå mye mer vekt på det relasjonelle, forteller Anne Karen Breivik.
Hvordan har kunnskap om gestaltcoaching og – terapi preget deg som konsulent?
Gestaltmetoden passer godt i sammenhenger der endringer kan komme fortere enn mange ønsker eller klarer å håndtere. I tillegg merker jeg at det gjør godt å kjenne at det fremdeles er mulig å utvikle noe nytt etter så mange år i samme bransje og på samme sted. Som rådgiver/konsulent kommer jeg inn i både pågående og nye oppdrag. Jeg opplever høye krav til at jeg skal kunne forstå andre mennesker og sette meg inn i andres arbeidssituasjon. Det å se og beskrive behov og jobbe med endringshåndtering og motstand har dessuten vært en del av min oppgave i forbindelse med utvikling av IT-systemer. Motstand er energi, og det er mye gull å ta tak i der i et samarbeid.
Det har vært en gradvis prosess — jeg merker at jeg jobber mer prosessorientert nå enn jeg gjorde for ti år siden i begynnelsen av mine gestaltstudier. Fra å være en A4-konsulent som var opptatt av å gi råd og styre prosessene, legger jeg nå mye mer vekt på det relasjonelle. Jeg er mer nysgjerrig på hva som skjer underveis.
Hvordan jobber du med konsulenter i egen organisasjon?
Jeg er opptatt av å legge vekt på hvordan vi påvirker og blir påvirket av de feltene vi er en del av. Hva legger jeg merke til når jeg som konsulent starter opp hos en ny kunde? Hvor mye sjekker jeg ut med kunden, og hvor mye kjører jeg bare i vei? Det er viktig at jeg er bevisst på hvordan jeg påvirker og påvirkes som konsulent, og gir meg selv tid til å kjenne etter. Jeg gjennomførte en gang en enkel øvelse i en workshop der jeg ba deltagerne «mingle» med hverandre som om det var første møte med en kunde. Etterpå ba jeg dem dele det de la merke til. Jeg kjente på et engasjement i øvelsen og i felles refleksjon i etterkant. Tilbakemeldinger jeg får etter slike øvelser er at det er givende og nyttig.
Er det noe i gestaltteorien du merker at du støtter deg spesielt mye til når du jobber med konsulenter eller i bedriftssammenheng?
Absolutt — jeg tenker først og fremst på Zinkers erfaringskurve. Jeg bruker den på en måte der det å ha en felles forståelse for å komme videre i en prosess er viktig. Den er nyttig både i samarbeid med andre konsulenter og i samarbeid i en gruppe hos kunden. For å bevege seg fremover trenger gruppen et felles bilde av hvor de er nå, hvordan mobilisere og gå til handling sammen. Min erfaring er at Zinkers modell er forståelig.
Det er også nyttig å reflektere sammen over fokus. Hva er jeg mest oppmerksom på, hva befinner seg i bakgrunn? Det høres kanskje ut som en selvfølge, men min erfaring er at det absolutt ikke er det; det kan sprike stort i en arbeidsgruppe. Det kan være et aha-øyeblikk å bli klar over forskjellige fokus når jeg påpeker det åpenbare. Det er viktig å bruke nok tid på å kjenne på eget fokus og sjekke ut med andre hvor deres fokus er. På den måten opplever kunder at det som skjer, skjer i feltet.
Du snakker om gestaltteori med kunder og medkonsulenter?
Jeg bruker som regel andre ord — jeg beskriver modellene i dagligspråk. Jeg kan bruke metaforen om hoppkanten på en hoppbakke når det gjelder å være koordinert og en ha felles forståelse før vi går til handling — armer og ben må jobbe samlet for at det ikke skal gå fryktelig galt.
Hvordan stilte arbeidsgiveren seg til at du har vært under utdanning?
Mine ledere i denne perioden har vært veldig positive og lagt til rette for at jeg skulle få det til. Dessuten er det tydelig at bedriften er interessert i min relasjonskompetanse og ønsker bidrag fra meg under egne samlinger.
IT-bransjen er preget av konkurranse og resultater. Opplever du kræsj mellom prosesstenkning og kravene til leveranse?
Jeg har vært så mange år i bransjen at jeg føler meg trygg, i hvertfall trygg nok til å forsøke å innføre mer relasjonell jobbing. Men noen ganger skulle jeg ønske jeg kunne ha en observatør, noen å spille ball med i etterkant, for å forstå hva som skjer og få feedback. Samtidig opplever jeg at de gangene jeg er var på at noe nytt holder på å skje, er jeg ofte i stand til å være min egen observatør. Det gjelder å støtte meg selv slik at jeg kan ta tak i det som oppstår. Jeg har alltid jobbet med den menneskelige siden av teknologien. Når jeg plusser på den relasjonskompetansen som ligger i gestalt, kan det nesten ikke bli bedre.
- Anne Karen Breivik har jobbet i IT-bransjen siden 1990, stort sett som konsulent og prosjektleder, men også som mellomleder. Hun jobber nå i TietoEVRY.
- Hun har en tverrfaglig bakgrunn innbakt i sin IT-hovedfagsgrad fra UiO, og har også studert organisasjonspsykologi, samarbeid og ledelse som et tillegg på midten av 90-tallet.
- Hennes reise innenfor gestaltteori begynte med en toårig utdannelse i det som het tverrfaglig videreutdanning i gestaltveiledning hos VID (Vitenskapelig høyskole) i Bergen fra 2009-2011. Derfra gikk ferden til Norsk Gestaltinstitutt, der hun studerte i tidsrommet 2014-2019.
- Hun er gestaltcoach og gestaltterapeut MNGF.
Anne Karen Breivik ble intervjuet av Ann Kunish